- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
258

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

258

vet det i brevet til Augustin dengangen — derfor bad
han hende ikke om det. —

Av menigheten snakket hun ikke med stort andre
end dem som kom til gaarden for at søke presten og
faa av pengemidlene han styrte med. De sat ute i
gangen foran kontordøren paa er. viss dag i maaneden,
mest gamle kvinder. De hilste paa hende, og tok paa
at tale om Vorherre og sogneprestens godhet, og en og
anden sa frem skriftsprog for at prove, at hun var
«sterk i boken». Veronica spurte efter veien de hadde
gaat, efter veiret; og de fik sin naturlige røst og
fortalte om gigt og frostknuter. «Dei kjem etter skellingen
aa matbiten, det e godt gudsord for den so svelt,» sa
Perla. Veronica mindtes tante Mai’s ord om de smaa
hunde — men hun var glad for pengene Augustin hadde
at gi, hun gjorde sig erend ind til ham paa kontoret
og saa de gamle konene lægge en vissen haand i hans
store, mens de velsignet ham; og hun tænkte: «han
gjør det som er godt,» og blev varm i ansigtet av
glæde. —

Maaned for maaned, uke for uke hadde hun fulgt
forandringen som skedde med hende; hun hadde kjendt
det som skilte en usynlig magt hende langsomt fra livet
omkring, mens hun miskundløst blev skjæmt og
vansiret — til hun de sidste ukene hadde faat en sky hun
ikke kunde vinde over, for at Augustin skulde se hende
i bevægelse. — Ensomheten paa øen hadde ikke tynget
hende, Augustins taushet hadde ikke pint hende —
naar hun vaagnet om morgenen, hadde det været som
hun i nattestilheten hadde snakket ut med ham, om
alt sit eget, om alt hans; langt ind i den nye dagen
hadde hun kunnet gaa og kjende ham nær sig . . . Men

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0270.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free