- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
285

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

285

i haanden, kastet den, bøide sig og tok ny. .. De luet
gjennem hende, indtrykkene fra sakristiet — ett og ett,
samhængsløse, som braat belyst og like braat tat av
mørke, — og for hvert nyt ansigt, for hver ny liten
tydelig ting hun mindtes fra det øieblikket Augustin var
gaat fra hende der inde, øket vreden, som drev hende
uimotstaaelig som et veir.

Foran en av de nye gravene snublet hun og holdt
paa og skulde falde. Hun stanset og saa hvor hun var.
Blodet sank væk fra kindene paa hende, vredesørslen
gled av hende. Hun bøide sig og prøvde løfte en liten
krans som laa mellem to større; men den var stukket
fast i graven med en strikkepinde; mellem vissen fuksia
og myrt lyste det endda i en rød blomst; det var en
blomst av Perlas «musket». I denne graven hadde de
lagt barnet — for otte dage siden hadde Perla fulgt
hende hit. Dengangen hadde hun graatt og knælt og
rørt jorden med ansigtet sit . . .

Hun stod litt. Og som gjennem brutt dæmning kom
en trang til at snakke med Augustin om noget hun ikke
visste navn for — en trang til opgjør, hun visste ikke
om hvad . . . Hun ståk hænderne ind i de vide
kaape-ærmene og gik ut av kirkegaarden. Fra det aapne
rødmalte vognskjulet, hvor kirkegjestenes kjøretøier stod i
rad, kom det lyd av graat. En graa sjalsryg lutet over
noget paa gulvet, sjalet bredde sig lik hønsevinger . . .
Veronica gik ind i skjulet, huket sig og snakket til piken
som laa paa gulvet og jamret.

Hjemme paa Augustins kontor sat hun og ventet paa
dem som var i kirken. Fra væggene saa bøkerne hans
paa hende, ryg ved ryg stod de, som sten i en mur; de

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0297.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free