- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
289

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

289

den ind i hans. «jeg har ikke syndet, — jeg har ikke
noget at be om forladelse for — det kommer jo ikke
dem ved, alle de som sitter i kirken, at jeg har hat det
saa vondt — og saa deilig,» sa hun og gjemte ansigtet
mot armen hans.

«Ikke dem; men vor gud,» sa Vargen.

«Gud? —,» hun lyttet litt paa ordet. «Din — og
søster Klaras gud — sitter liksom i et hus, hvor det
er lavt under taket,» hun blev brændende rød — «inde
i et gudshus . . .»

«Og din?»

«Min . . .? Han kommer til mig med uro og angst
og haab — i aar og næste aar og alle aar til jeg blir
en gammel kone. Og kjærligheten er midt i al ting og
inderst og gjør mig sterkere og svakere, og kanske den
bryter mig ned. Men for verden er den min ære. Og
hvis kirken sier, jeg maa be om forladelse for den og
gaa i skjul med den, saa er jeg vel en som staar
utenfor kirken . . . jeg liksom hun, piken, du viste væk.
Hun laa paa marken og graat. Jeg spurte moren —
elsket hun ham som er død fra hende, spurte jeg. Hun
kunde gaat i varmen for ham hun, sa moren. Da
dødsbudet kom, maatte de stænge hende ind, de maatte holde
vakt over hende, hun vilde gjøre ende paa sig, hun vilde
ikke leve uten ham. Moren sa det. Da snakket jeg med
hende: gud har gjort jorden og kjærligheten, sa jeg,
det der borte har menneskene fundet paa. Men gud ser
bare hjertene vore, graat ikke, barnet dit er velsignet.
Og jeg sa at jeg gik ikke ind i kirken med de andre,
ikke jeg heller var blit indviet med mødrene. Vi fulgtes
til døren her, hun bor paa den andre siden elven hos
forældrene sine — hun graat ikke mer da vi skiltes.»

19 - Nini Roll Anker.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0301.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free