- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
312

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

312

lyd? De gaar og venter at faa nakkedraget, skal jeg
si Dem — de er aldrig trygge — ikke paa veien og
ikke i sengen, ikke i baatene sine! Det trængtes
Vorherre kom til dem en og anden gang og sa: Barn, frygt
ikke! — det er det som trænges! Men — men hvem
kommer? En skare obskuranter, kjære fru Vargen, et
træk av emissærer og lægprædikanter og missionærer,
straks én slipper, tar en ny fat, jeg sier Dem sindene
her i dalen blir som kreklebjerkene langs sjøen, skakke
og stormslaatte, de vinder ikke reise sig før et nyt veir
er over dem! I otte aar har Kragsten og jeg levd
ind-paa dette her, jeg har sittet i bedehus og kammers, for
jeg vilde høre og se hvad det var for noget — og jeg
kan si Dem luften i kammersene er balsamisk mot
atmosfæren disse omreisende mandfolks tanker rører
sig i — men jeg som taaler noget, jeg besvimte i den
kammersluften sidste gang! Og nu har vi da i disse
aarene vi har været her, i al stilhet og indætthet
arbeidet for at lære folk, ja at det er gud som har skapt
solen ogsaa, — Kragsten og jeg.»

Veronicas øine slåp ikke det store, lyse ansigtet, hvor
en klar rødme farvet kindene lik fin frugt — hendes
høire haand gled bort under en av kappene paa fru
Kragstens skjørt.

«Og jeg tror — jeg tror nok vi har slaat op en glug
eller to paa mørkeloftet, saa en og anden, og fler end
jeg turde haabe, nu har opdaget at det hverken er
dommedag eller noget stygt med horn og hestefot som
lurer i krokene — støv er det, støv, støv! Det vil si —
vi hadde faat litt oplysning listet ind — før Deres mand
kom. Han vil stænge igjen for os.»

Veronica rørte hodet; og hun tok haanden til sig og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0324.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free