- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
326

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

326

mine, som skulde ha straalering om hodet, skal jeg
si dig. Folk snakker om morskjærlighet, de digter og
skriver og synger om morskjærligheten, de blir aldrig
færdige med at forgylde den op igjen og op igjen. Jeg
skulde synge om en anden kjærlighet, kunde jeg, om en
større og vakrere, som Romsdalshorn er mægtigere
end Slotsbakken -— kjærligheten kvinder gir til barn,
de ikke har født og ikke «eier» — til unger som
springer fra dem for det første «kom» fra en anden
kvinderøst — fra dem som gir alle evnene sine, alle kræftene
sine, livet for andre folks barn. Flok efter flok gaar
gjennem haven deres — hvert aar blomstrer den paa
nyt, hvert aar reiser de snille velsignede hænderne deres
det som sidst gik ikull, forat nye smaaføtter skal faa
traakke det ned. Det er kjærlighet det, til næsten, til
jorden. Men tispen som biter haanden som vil røre
hvalpene hendes, er mer poetisk, gudbevars. Jeg vilde
be gud om den jomfrukjærligheten, hvis jeg ikke visste
han var et mandfolk. Nu hverken har jeg den eller faar
jeg den — «gamle elever» vil ikke skyte sammen til
krans til frøken Delmars kiste — for jeg spanderer
ikke mer paa dem end jeg har raad til! Det jeg kan
og vet og vil, det gir jeg kvindesaken.» Hun lo
pludselig. «Sommetider mens jeg er oppe i det, tror jeg
endda jeg lykkes — blodet, dilettantblodet mit gaar til
hjernen paa mig liksom da jeg skrev Eva Femina,
tusen sider rim! Jeg var fuld som en droschekusk,
mens jeg skrev. Men saa kjender jeg fyldesjuken ogsaa
da — tømmermændene, stol paa det. Jeg staar paa
katetret nede i klubben vor, de klapper til mig, «jeg
er den rette mand paa den rette plads» (endda kan vi

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0338.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free