- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
329

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

329

da,» brøt hun ut — «Hvorfor tar ikke lægen den væk?
Det er vel bare en fettsvulst, onkel Ringby opererte
væk en paa skulderen til en kone — hvorfor skal hun
ligge og pines og være vanskapt og vaagne og huske
det hver dag — naar hun ikke behøver det? Hjælp
hende!» «Men hun har vel ikke mange dagene igjen,»
sa Veronica. «Nei — netop derfor,» svarte Fanny.

Litt ut paa natten, da de begge hadde ligget stille en
stund, tændte Fanny pludselig lyset, bøide sig frem og
myste over paa Veronica. «Hvad ligger du og tænker
paa?» spurte hun. «Jeg tænker paa det du sa, at
svigermor kunde bli kvit kulen — hvis hun vil.» «Ja —
for jeg haaber du ikke ligger og tror det er nogenting
mellem Reinert Bø og mig,» sa hun og slukket
lysflammen med en dask.

En yngre læge, en av Ivar Ringbys samtidige, gjorde
det lille indsnittet paa gamle fru Vargen en eftermiddag
hun laa i morfindøs. Fanny hadde faat ham til det —
hun kom like fra ham til Veronica, ansigtet blusset.
«Jeg snakket for ham næsten en time — da lovet han
det,» hvisket hun.

Straks den syke sanset sig efter operationen, gjorde
hun bevægelsen som pieide varsle Veronica hun var
vaa-ken: hun tok sig til issen. Den storknokede haanden
blev liggende, hvor plasterstrimlene holdt
jodoformga-sen paa saaret. Veronica bøide sig og strøk haanden,
som langsomt rørte sig over hodet. «Vil du ha litt
drikke, svigermor?» spurte hun. Fru Vargen snudde
langsomt de sløve øinene og saa længe paa det smale
unge ansigtet, hvor et litet ræd smil skalv i kindene. «Du
Nuss,» sa hun. Litt efter foldet hun hænderne —
Veronica dækket det grisne haaret med et litet silketør-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0341.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free