- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
332

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

332

jeg gjør det? For at jeg vil ha hjem og mand og
barn — for at bli forsørget tænker jeg.

Mine trællekaar skal bli din selvstendighet, sa mor
engang. Hit med de sunde, levende trællekaarene dine,
mor! Selvstendigheten min har faat svindsot.

Jeg ligger ofte om natten og tænker paa mors liv;
og bedst jeg sitter paa katetret og maler: danken
dienen drohen flüchen folgen, kommer mor livagtig for
mig, naar hun gaar over tunet i blaaforklæ, og
vaar-vinden reiser de graa haartustene hendes ved ørene —
hun stanser og ser nedover elven efter smaaguttene og
skriker til dem, at gaar de ut paa isen idag ogsaa, kan
de drukne og tilpas! Hun klyver op staburstrappen og
henter gule erter i den grønmalte kollen . . . Aldrig er
den ene dagen lik den andre for mor, ungene er
uberegnelige, fatter er umedgjørlig, ærgrelsene hendes er
bestandig like nye og friske. Og midt paa formiddagen
kan hun faa gaa over tunet og kjende skjella komme
fra fjeldene ... Aa mors ulykkelighet, hvor sterk og
allestedsnærværende og medvirkende den har gjort
hende! Hvor midt i hun staar — hvor lykkelig!
Hendes «avskrækkende eksempel» lokker mig — hendes
«sørgelige skjæbne» frister mig — dammen uten tilsig
og avløp lytter ikke sykere efter elven som bruser et
steds og faar flom og tørkerider og ny flom, end jeg
har lyttet frem mors liv vinternætterne her paa hybelen.
Vore skjæbner — Guttorms, Louises, smaaungenes, min
skal aldrig holde op at gi blod til hendes . . .

Mor og far har feiret sølvbryllup — jubilæum i
fem-ogtyveaarskrigen. Jeg saa paa mig selv og de andre
ungene, da vi sat ved festbordet. Mors og fars
termometer har vel mest staat paa nul; det var ikke akkurat

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0344.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free