- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
337

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

337

sorgløshet — en bølge av kurtise, erotik, eventyr perlet
ind over kaien ...

Naar hun langsomt fulgte skaren som søkte imot
skyssgutrækken oppe i gaten, slog hjertet rart og urolig
i brystet.

«Ronica, du og jeg og far kan vi reise med dampen,
kan vi ikke?» spurte barnet. «Jo bare far vilde,» svarte
hun og blusset. —

Augustin hadde ikke meget at gjøre paa kontoret de
første ukene. Endda var det sommervarmt og solskin;
menighetsarbeidet laa nede, kirkevergen og
medhjælperne var paa landet — trods ny prest stod kirken
halvtom under gudstjenesten. Veronica visste det ikke kunde
vare længe — snart vilde Augustin si noget paa
prækestolen som de maatte svare paa i avisen — snart vilde
han samle de vakte paa bedehuset og ordne arbeidet.
Dette var bare nogen ferieuker, nogen blaa fridage —
en liten stund, og de vilde være forbi. Nu kunde de
gaa sammen ut over veien i de milde kveldene, nu
kunde de ha ligget i lyngen oppe i aasen .. .

Hun brukte de hvite kjolene sine hver dag, hun satte
en rose i beltet og morens guldkam i haaret. Naar han
gik gjennem stuen uten at se paa hende, kaldte hun
sagte: «Augustin» — og hun fandt paa noget at si. . .
Hun stod længe foran det lille speilet om kvelden og
børstet haaret — linnetet gled ned over skuldrene og
hun lot det være . . «Se paa haaret mit, det ligner fine
kobbertraader, det er for jeg gaar barhodet i solen —,»
sa hun og holdt det ut fra hodet paa flate hænder. Inde
i speilet møtte hun øinene sine, hun saa sig selv i øinene
uten at blinke — ja, hun vilde forføre ham til at komme,
til at si det, til at være ved det. . . Paa alle som hadde

22 — Nini Roll Anker.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0349.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free