Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
351
Bærø i de bratte trinnene... «Tak skal De ha, mange
tak,» lød det hele tiden fra den andpustne røsten...
«Hvad er det med hende, med presten Bærøs kone,»
spurte hun, da hun blev alene med Fannys mor paa et
gjestekammers — de skulde stelle sig til middagen.
Fru Delmar saa rundpiet paa hende. «Kjære, De ser
vel at mennesket gaar paa faldende fot!» «Ja. Men
hvem er hun? Hun ligner en død i ansigtet —»
Veronica hutret litt. «Hvem hun er — Bærøs egtehustru er
hun. Hun blev utvalgt av menighetens øverste her
hjemme, sammen med to andre blev hun sendt til Afrika
til de trængende brødre paa missionsstationen — Bærø
blev hendes lod — hun gik fra bryggen til alteret med
ham og fra alteret i sengen, tænker jeg mig. Fru Bærø
ligner sine søstre, kjære Dem, har De aldrig besøkt
de prostituerte?» Veronica tok sig over panden.
«Hjertet mit slaar saan idag,» sa hun. «Det blir regn,» sa
fru Delmar — «se det regner alt over Vikstrand — De
skulde klæ Dem varmere, fru Vargen.» —
Paa middagsbordet stod to armstaker av bronse. De
ti smaa lysluene flakret længe bleke og vanmægtige,
betrængt av dagslyset. Men eftersom avdagningen la
skumring langs væggene, blev straaleringen omkring
kandelabrene større — til det hvite bordet skinnet,
mættet med lys og lysreflekser.
Efter provstens bordbøn faldt det en stilhet, de flestes
øine fulgte fatene med østers, som piken og husets søn
bar omkring. Provstindens smaa livlige ord som idelig
mante gjestene til at forsyne sig bedre, kom og gik til
klinket av skallene mot tallerknene. Men da pastor
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>