- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
369

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

369

Perla. «Det e ein ute so be aa faa helse paa fruaa.»
«Sa han det, Perla, det var snilt av ham du, det var
forfærdelig snilt av ham . . .» Hun gik bort til
kommoden og smilte til sig selv i speilet. «Det e han
Kalganof so e ute. I sa, presten va paa forhøir, men han
kjende deg, sa’n.» Perla ståk hænderne under forklæet;
det fregnede ansigtet var blekt og ankefuldt.
«Kalganof . . .» Veronica viklet langsomt haaret op i nakken,
ytterst ringet det sig i en rødbrun krøl . . . «Spiste han
før han reiste? Kalganof — kjære, er han her i byen
da?» Undringen kom sigende i øinene hendes. «Det
e vel for det snare fær i tru . . .» «Bed ham sitte litt
i stuen, jeg kommer straks,» sa hun. Piken spurte om
hun skulde faa ind Vanda? «Ja, faa ind Vanda, faa
ind barnet, hun er søt og deilig at se paa —.»

Da Perla var gaat, stod hun litt . . . Jeg besverger
dig, hadde hun sagt til ham inat, jeg besverger dig,
Augustin . . . Det pudsige ordet hadde hun sagt.–

Inde i stuen sat Kalganof og saa paa en liten
bjerke-træs stol. Han dreide den rundt foran sig. Straks han
hørte skridt i siderummet, satte han den væk og strøk
haaret fra panden.

Veronica saa et sekund fjetret paa ham.

«Ja, jeg har forandret mig,» sa han.

«Nei, det var bare med det samme . . .» hun blev
ved at holde i den store, slappe haanden som for at
I sone noget. — «Det var bare med det samme. Nu
kjender jeg Dem igjen. De maa ikke tro jeg pleier at
være saa doven om morgningen —» hun skjøv den lille
stolen bort til bordet, den var kommet for langt frem
— «men min mand hadde sagt til piken hun ikke skulde
vække mig, vi kom saa sent hjem fra Lillero inat, og

24 — Nini Roll Anker

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0381.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free