- Project Runeberg -  Den Svenske Argus, oversat paa Dansk / Første Part /
31:7

(1740) [MARC] Author: Olof von Dalin Translator: Hans Hagerup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XXXI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

«ed fra den anden Verden, svinge sig i et Fellsiag ·blant tu-
Lde siags Farligheder« sidde i et Frengsel og aldrlg see an-
Ie Folk , end en tnranmsk Vagtta te. Monne detdarkkr
l godt , at kunde som en Helt og en Philosoph ved disse
lkeadelser have krusorandret Sind- rolege Tanker, god Sam-
L«rtighed og ligesaa sior Fornøielse sor· sig selv, som veandre.
cn medens J haver saa god Tid- mme Herrer, saa kunde
«:lære at blive saadane Philofo her-, og J skulde en anden
zisrg takke mig for det Raad, t tom nogen iVerden bebo-
cx at folge det, da behøver en Soldat, det er et Menneske,
zkka skal mgen Forskin giore imellen Hunger og god Pleie-
,»zld »og Varme , Arbeide og Magelighed. Han skal hilsede
»oel1ge Kugler som sine smaa Venner, ramme de barbareske
szsigter som smaa Biornesunger, sove paa Marken saa
zzt, som i Sengen.

s; For det tredie er en Riges-Helt hurtig og forfaren
ski: Æmbe·dee Her kommer Jeg tll en vigtig Punsc, men jeg
«i·«— derom ikke meget at sige: Jeg skulde vist komme frem

x en plyefærdig okEcer iblant sine sverende Kammerater ,
,«.··som seg oaatog mxat lære vore Rugs-Mænd deres Exce-
;.·:»rr. Res, eders renere, »vel forslaaer Hr. chszxchk
Usa, og alt hvad der hører til en Soldat, men i har i Ri-
mange habjle Chele Høie og Redrigere, at det var li-
–»om at sige vores Hos-f-Mænd, hvorledes de skulde bukke
ix At tale snorsrat og sige, om Geliderne skulde staae saa
istlofttg, som vore Stiver-Katte sætter sine Linier, eller
»»randskabet saa langt sra hinanden, som deresOrd og Bog-
s:»soer, det pryderseg mig ikke om. Dog kand ingen negte
·.-Fg at tale i Almindelighed om enhvers Skyldighed at rose
137 som er Roeswasrdc t, og lastrdet, som er Linie-— uldt. Til
seiempeb leg maa so ege, at vorthigehar saa kicekke Kege-
cksmem saa vel-over Akkjllckjc occ, som noget Rigei Eq-
;:.· topsh

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:57:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svargusda/1/0249.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free