Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Intet haab om liv at finde.
Tause triste vandrer de,
som kom op for hjælp at yde.
Hei — da flyr en liden jente,
som en opskræmt rypeunge,
ind imellem birkeskogen.
Alle til at fange hende,
springer efter vesle Rypa,
-rundt omkring paa alle kanter,
for at ringe hende inde.
Rypa foran som en pil.
Og med store, skræmte øine
bryder hun igjennem krattet,
river sig tilblods og stuper
sansesløs af skræk og træthed.
Med hodet skjult dypt nedi græsset
hører hun, de kommer alt;
hjertet hamrer vildt af angst,
kvister knækker, blader rasler,
tunge skridt og høie rop,
Rypa skriker. Hun er fangen.
Rypa skriker mens de spørger,
sparker spænder for sin frihed,
til him intet mere magter.
I den store ensomheden
har hun ganske glemt at tale.
Vesle Rypa bare graater.
Minderne med al sin rædsel,
al sin sorg og ensomhed,
barndomshjemmet — friheden,
-strømmer ind i barnesjælen,
slaar paa tusen ømme strenge.
Vokser som en nypetorn
deilig fuld af knop og roser.
Rypa, det blev hendes navn.
Men fra hende, rypeungen,
stammer der en hædersæt,
fuld af store, gjeve navne
lige ned til vore dage.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>