Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
hvorfor forakter de kloke det ordet? Snildhet gir
plass ved siden av sig, den gjør det lett å puste
i et hjem, får hjertet til å slå rolig, den frir oss
fra å speide og lytte efter stormkast og heftige
ord. Hos Just vilde jeg få fred med alt mitt, ikke
fred til å «fortsette», men fred til å rydde op i
forvirringen inne i mig, fred til å tie og lese uten
å bli spurt hvorfor, fred til å være mig selv.
Jeg syntes jeg hadde lært noe av mammas og
fars forhold. Engang sa far til Gabi — det var det
siste året han levde, det var da Gabi hadde begynt
å sverme. — «Forelskelse er en fakir, Gabrielle,
den får oss til å se det som ikke eksisterer. Tenk
litt på det imellem.» Jeg husker, først letnet det
så underlig i mig da jeg hørte far si det. Gabi
hadde alltid følge med en gutt fra skolen, jeg
torde ikke gå med Just engang. Og hennes uhem-
. mede munterhet fikk mig til å merke lenkene mine.
Nå sa far noe om forelskelse, som gjorde den litt
mindreverdig. Men straks efter brast lyset i mig
over noe annet: Far hadde diktet deilige ting
inn i mamma engang; siden hadde han skjønt
at de ikke eksisterte.
Jeg var ikke forelsket i Just, da vi blev enige
om å gifte oss. Men jeg var glad i ham. Og jeg
tenkte på mammas fortellinger om hvor far »g
hun hadde tilbedt hverandre. Jeg mintes det. Hun
hadde glemt nå, han var død — hvor vanskelig
det var blitt mellem dem siden. Jeg trodde jeg
12
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
