Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hun hadde vært hustru og mor, vært det av
kall og vilje, av ømhetstrang i dyp og hellig enfold.
Som en av bibelens kvinner, tenkte jeg ofte. Og
hun sa selv, hun hadde ventet år og år, som Sara,
«før Gud åpnet skjødet». Hennes stille ord på den
skjøre røsten førte mig inn i en tilværelse, hvor
en Gud og en frelser hele tiden var til stede og
tok vare på det minste og det største. Jeg lot mig
gli inn i tankeverdenen hennes, som jeg hadde
fulgt far inn i hans, der var fredfullt og trygt —
alt hun sa reiste et vern om mig og barnet, vern
mot alt ondt.
Men jeg husker jeg lå våken også en av disse
nettene, med en uro nettop for fars skyld, — jeg
visste jo han aldri hadde trodd på en personlig
Gud eller på en guds-sønn som kunde dø for alle.
Selv hadde jeg ikke lært å be noen bønn, jeg var
ikke døpt og ikke konfirmert. Jeg hadde lest i
bibelen som i andre bøker og funnet en vill og
fremmed skjønnhet i den og funnet evangeliene
fulle av visdom og sødme og godhet. Men jeg
hadde aldri forbundet det jeg leste med tro eller
vantro hos andre enn jødefolket, som far hadde
fortalt og forklart oss så meget om. Nå merket
jeg at alt som kunde tjene til å verge og bevare
barnet mitt, var kjært for mig — forestillingene
i Justs og hans mors kristentro også, — enda jeg
visste det var et slags forræderi mot fars høie,
dagsklare livssyn.
35
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
