Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
gatelyktene var så skarpt, det var ikke mange folk
ute, de fleste var alt fremme, men spor efter tusen
føtter mørknet i nysneen, og da jeg kom opp i det
store lokalet, var det nesten fullt av mennesker.
Jeg kjente mig overveldet og forvirret, jeg hadde
aldri vært i en så stor forsamling før og det drøide
før jeg fant mig en plass og endelig fikk til å se
op. Da møtte jeg Gabis øine. Hun satt ved et bord
som stod under den høie talerstolen, hun nikket til
mig og smilte det store, hvite smilet sitt.
Der var etpar andre kvinner foruten henne
mellem mennene, journalister, med papirblokken
foran sig. Men hvor anderledes hun var — en lys
kjole, en rose i brystet. Ansiktet tendt innenifra
i spenning, i et alvor som tindret . . . sånn hadde
jeg ikke sett henne før.
— — Hadde aldri oplevet noe som lignet de
timene som nå kom heller. Og de blev ikke ødelagt
av det som hendte siden den kvelden — ord har
ikke kunnet slette dem ut, ikke engang ulykken har
kunnet gjøre dem til intet. Jeg fikk vite at tusen
sinn kan bli ett, at tusen lengsler kan strømme
sammen til én, å, at det finnes noe i oss og over
oss som kan nå hverandre og løfte hvert lille jeg
op i et eneste stort, som vil det gode. Det var ikke
suggestion, det var ikke massepsykose, som han sa
— det var ikke bare det! Håpet som bor i alle men-
neskesinn, var Aiet, lengten efter det som kan løse
oss ut av egoismen, av begjær og hat og strid, var
85
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
