Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ja, jeg vet at det gikk mange år ennå ....
Jeg vet vi hadde dager, uker, lange måneder i arbeid
og rolig samliv. Oplevelser og nye inntrykk. Be-
søket hos de gamle og hos mamma. Biltur. Reisen
vår nordover, eventyrreisen vår på den store båten,
der solen skinte natt og dag, og fjellene kom og
svant som i drømmeland. Jeg vet de var lykkelige
omkring mig, han og barna. Sorgen og vanskene
var små, tryggheten deres stor og ubrutt.
Men over mig kretset den svarte fuglen.
Jeg hadde fått en ny sans, jeg sanset det som
skulde komme. Jeg var blitt apparatet som tok .
imot alle bud fra det, jeg skimtet skyggen av det
på den lyseste dag. Langt borte hørte jeg røsten
som hvisket: Jeg er her, — det er nærmere nå, —
det skal skje.
Jeg lærte å beherske mig, å tie stille, å tenke
det uten å si det. Jeg trodde jeg måtte det, måtte
verge dem mot angsten for det jeg ikke kunde
avvende. Jeg var ikke sterkere, ikke mer vidsynt,
jeg reiste ingen storm, som kunde tatt dem med
sig og reddet dem. Jeg bandt stormen i mig selv,
så langt nervene mine greide det. Men det tok
tid. —
Det jeg hadde hørt på møtet, samtalen mellem
Gabi og Uno, hadde vekket mig: Vi gikk mot en
krig — krigen vilde bryte ut — her var alt mange
som visste det, som ventet det, som gjorde sig
111
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
