Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sitt, jeg med mitt, trass i den. Just kom ikke med
i den, han arbeidet på kontor, han gjorde sig uund-
værlig på kontoret bak fronten. Vi var utenfor.
Far, det var vår sorg. Et eneste ord levde igjen i
mig efter den tiden, ordet alle brukte: vanvidd.
Men vanviddets tid var forbi. Jorden hadde begynt
å blomstre på nytt, menneskene gikk til virket sitt
som før, og elsket igjen, og fikk barn igjen, og håpet
og trodde i livets navn. Var det bare et fryktelig
bedrag? Fantes det krefter og makter som ennå
arbeidet for tilintetgjørelsen? Var fabrikken, hvor
Just var, et ledd i dette forbryteriske? Hadde Gabi
rett? Men da måtte han ikke være der, ikke en
dag lenger. Da måtte vi reise vekk fra alt sammen,
måtte finne et annet levebrød; om det blev knapt,
hvad gjorde det — bare han ikke var medskyldig
i det fryktelige, det skammeligste av alt: forbere-
delsen til massemord, til millioners elendighet, til
vold og redsler og utslettelse. Og jeg spurte ham —
å, som jeg spør her, nå, spør tomheten og stumheten
omkring mig: Hvad er meningen da, hvis alt på
nytt og på nytt skal legges øde? Hvad er meningen
med livet vårt, hvad er meningen med mig?
Just svarte mig. Han trodde ikke på noen krig.
Blandt annet hadde ikke Europa råd til en ny krig.
Den var overhete hjerners konstruksjon, hjerner
som Gabrielles. Virkningsfull folketaleragitasjon
var den også. Men mulighet for krig vil alltid være
til stede, så lenge det finnes ærekjære menn på
8 — Nini Roll Anker. 113
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
