Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
fly, alltid på vingene, nye venner og veninder, be-
rust av friheten, hanestolt av uniformen sin, sulten
— på teater, på dans, på lange utekvelder, intet
signal gjorde slutt på. — Vi hadde dem hjemme
og hadde dem ikke — hjalp hverandre til å forstå
det, til å finne oss i det, Just og jeg. Satt i stuen
vinterkveldene, satt på havetrappen sommerkvel-
dene, ventet, og ventet ikke mer, og gikk til ro. —
Oss har de, og de vet det, sa Just, la det være nok,
Bett. —
Jeg gråt litt somme tider. Kroppen min gråt i
lengt efter synet av dem, efter berøring. Men sinnet
mitt var sterkere og rettferdigere, det unte dem
hver time i glemsel og glede med andre unge, det
visste at kanskje er denne uken den siste uken de
eier av frihet — og liv. Skyggen var alt over oss
alle)s ni
Guttene reiste. Men Grete blev. Og vi kom nær-
mere hverandre, som en kunde komme nær henne.
Hun gikk i gymnasiet nå. Der, som i småskolen og
middelskolen, falt arbeidet lett for henne. En sjelden
gang var hun ute med kamerater i fritiden, mest
holdt hun sig hjemme, slukt av lesning. Ikke ro-
maner, ikke diktbøker — biografier, historie, bøker
om opdagelsesferder, den store socialøkonomien i
tre bind fra Justs bokhylle. Hun spurte Just om
ting hun ikke forstod, godtok ikke alltid svarene
hans, fikk noe stint og tvilende i øinene ofte. Sa
en gang: Du stoler så blindt på tall og statistikk,
136
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
