Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
hadde han og jeg fått noe uoverkommelig foran
oss. Det lå der som det lumske myrsøkket på stien
frem til stua vår i skogen, der Hans engang gikk
nedi til opunder armene, det vi alltid måtte gå langt
utenom. Og da jeg nå leste for ham av Mayas bre-
ver og la dem vekk og så på ham og spurte: Hvad
skal vi tro, Just? da var det som svarte han mig
langt, langt bortefra, fra andre siden den fryktelige
hengemyren.
Vi skulde ikke tro henne. Hun var borger av
et land og til og med ansatt i en av det landets
fordømte aviser, hvor alt og alle var innstillet på å
motarbeide og mistenkeliggjøre alt vårt — hvor
barna fra skolen av hadde lært å hate oss — hvor
hele mentaliteten var råtten og hele systemet kor-
rupt. Han trodde ikke på noen krig mellem dem
og oss, trass i all utfordring, alle skjendige anslag,
alle provokasjoner der borte fra. Men skulde engang
tålmodigheten vår og storsinnet ta slutt, da vilde
han si at for Mayas fedreland kunde kanskje
intet bedre hende, enn at det gjennem et nederlag
fikk øinene op for sin egen elendighet, så det
atter kunde reise sig. — Jeg sa noe om Mayas land,
jeg sa noe om kunsten, om videnskapen deres, som
i århundrer har lyst for oss og ikke hatt varmere
beundrere enn nettop oss. — Just svarte mig. Han
tok op igjen ordene, kunst og videnskap, med det
tonefallet jeg aldri hadde glemt, det han hadde
den gangen han for mange år siden bebreidet mig
142
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
