Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ikke de fleste? Og var det ikke dem som alltid
måtte betale dyrest både med liv og kår? * Var det
ikke arbeiderne som hadde støttet fredsarbeidet i
alle land, som følte sig som brødre? — Vi stoler
på dem, Gry, ellers er vi fortapte, ropte jeg. —
Vi er fortapte, mor, sa hun stille, — denne gangen
og neste gang og kanskje enda lenger. — Jeg tålte
ikke høre henne si det, du må ikke snakke sånn
engang, så jeg, du må ikke! Det blir ikke krig.
Gabi er så sikker, så sikker, og hun vet mer enn
du og jeg. — Nei, svarte Gry, hun vet ikke nok.
Hun vet ikke at det bare er vi kvinner som kan
stanse krigen. Hun vil ikke høre på det engang. —
Vi? Jeg måtte gjemme ansiktet i hendene. Det
var som slo våres alles hjelpeløshet sammen om
mig. Da kjente jeg Grys hånd mot pannen min.
— Det er vi som kan det, mor, saå den klare, knappe
røsten — som engang skal vise at vi kan det. Om
vi så ikke skal leve for annet og arbeide for annet
i hundre år! Når vi engang blir mennesker, da
blir vi sterkere enn dem, for alt nå er vi seigere
til å holde ut, til å verge og bevare. Det vet du,
mor, —
Jeg så på henne, hun var hvit — å, nå hjalp
ikke farve og pudder mer — blodet var annensteds,
var hos hjertet, som buldret og skalv under blusen.
Øinene var blitt store og mørke, hendene dirret.
Og et sekund var det som strømmet hun over i
mig, som vilde en ukjent kraft løfte sinnet mitt
146
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
