Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
fra dem på den andre siden, aldri vilde de marsjere,
streike vilde de, generalstreiken mot krigen —
fattet jeg storheten i det?
Jeg satt i stolen ved vinduet mens hun gikk
og stod. Jeg så ut på lønnetreets løv — ild og blod.
Og jeg mintes guttenes ord: Moster Gabi er en
hærfører uten hær. Og Justs: Krigen gjør patrioter
av proletarene på en uke. — Hvorfor var Gabi så
rastløs, hvorfor var hun så urolig — stanset ved
vinduet, stirret ut, som ventet hun tegn fra him-
melen. La hodet i nakken, tok efter pust, nevnte
navn og navn, trodde jeg han eller han vilde svikte?
— Avisene skriver jo bare om det eneste, Gabi, sa
jeg. — For å bedøve oss, ropte hun, det er censuren,
det har lenge vært det! Vi kommer ikke til, men
det gjør ikke noe, partiet har andre veier å nå
frem på, jeg har hatt forbindelser like til igår,
jeg har brever her i vesken min!
Hvordan kom jeg til å spørre om det? Ordene
stod der i luften foran mig, satt dit av min egen
røst, før jeg visste jeg hadde tenkt dem. — Hvad
gjør Uno, Gabi?
Hun stoppet midtveis mellem stolen min og
veggen. Så op på billedet av far. Ryggen hennes
sank litt, hun felte farten, ophisselsen. Uroen falt
av henne som noe synlig. Hun snudde sig halvt
mot mig og sa med den vennlige, lave røsten sin:
Uno reiste til Syd-Amerika for en måned siden
med begge sønnene sine. — Reist? Sønnene sine?
166
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
