Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
han prestene sine velsigne, med oss var han. Bren-
nende bønner bad hun til ham om å gi våpnene
våre seier. Og han hører mig, han hører bønnene
våre, du ser det, barn.
Fem tusen drepte av de andre, og hvor mange
sårede, og hvor mange fanger? Vår Gud han er
så fast en borg, sang hun med den sprø, skjelve
røsten. Og Just satte sig hos henne med foldede
hender, med sin tros lys i øinene. Og mamma sa:
Vi trenger de kristne i en tid som denne, Beate,
din far vilde ikke innrømme det, men fedrelandet
har bruk for en gud. —
Hadde jeg ikke Grete? Jeg fikk det mørke,
opgitte blikket hennes over bordet ved måltidene;
små, forte håndtrykk i lønndom; jeg kunde gå
inn og stryke henne over håret når hun satt bøid
over bøkene; hun lot mig gjøre det. Men det var
arbeidet som hadde henne disse første ukene —
hun vilde leve som i fredstid, alene vilde hun trasse
krigen. Neste år skulde hun ta studenteksamen,
så skulde studiene begynne, socialøkonomi, retts-
lære, — tid til å høre forelesninger i filosofi og
historie skulde hun finne, også — jeg har gode
krefter, mor, vent skal du få se! Jeg skal skaffe
mig rustning, og den skal ikke ryke i stykker som
moster Gabis.
Selsomme Gry. Program, faste planer, og så
en dag spranget ut i malstrømmen, med åpne
øine. |
172
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
