Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— jeg, som ikke har forstått, mens det var tid,
jeg som har sviktet når jeg trodde jeg holdt stand.
Bebreidelsene, anklagene — jeg hadde ingen rust-
ning som kunde verge mig mot dem.
Hvem er vi? spurte hun. Og svarte sig selv:
Vi er den store, grå massen, som bølger viljeløs for
vinden mellem rekken av menn som handler. Vi
er ikke annet enn mulden som tar imot sæden og
gir frøet liv, om igjen og om igjen, for at mennene
kan emne det til for sine mål. Akkurat som de
former og danner oss selv, slik ønskemålene, de
skiftende ønskemålene deres, krever å se oss. Vi
er fromme eller lettsindige, klædde eller nakne,
lærde eller ulærde, utmaiede som dukker eller enkle
som statuer, eftersom mannen vil det. Les historien,
mor, sa hun, — prøv om du kan dukke ned under
all fortellingen om mennenes bedrifter til kvinnenes
verden, og du skal få se hvad den er: speilbilledet
av mennenes attrå og dagdrømmer, å, det bestandig
like tro billedet av det den og den tids menn krever
av «kvinneidealet» sitt!
Hun spurte mig om jeg husket hun engang som
jentunge vilde bli opdagelsesreisende? Nå var hun
blitt det, lenger og lenger inn i mørket vårt hadde
hun prøvd å trenge — og aldri funnet nytt land,
alltid funnet det samme: millioner av kvinner under
mennenes førerskap og påvirkning. Trodde jeg vi
hadde forandret oss, at vi var blitt friere, selv-
stendigere, mer selvhjulpne? Ikke vi var blitt det,
198
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
