Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
satt på prøve, når vi skal vise hvem vi er, da skjer
det fryktelige, da er vi dem. Krigen er over oss,
da roper vi på gjengjeldelse og på hevn og på bytte,
roper høiest av alle. Slå ihjel så mange som du
kan, skriver vi til soldatene våre der ute. Ta med
dig hjem ringene og smykkene deres til mig, skriver
vi. Jeg har lest de brevene, mor, lest dem! Men
når landet blir hærtatt, da har vi ingen ære, da
kjenner vi ikke skam, da gir vi oss til de frem-
mede, da ligger vi med erobrerne og får barn med
dem — for da er seierherren blitt mannen for oss.
Jeg kunde si: Du er uten håp, du, — er du så
aldeles uten håp, Gry? Men da svarte hun at hun
kjente veien vi måtte gå, den eneste veien, skulde
vi bli mennesker — dit inn, hvor ånden kjemper
mot kroppen. Hun sa: mannen vet om den, og for
ham er det en lettere vei enn for oss. Sinnet til
en sund, normal mann er ikke slik filtret inn i
kroppens krav og impulser som vårt, — han tilfreds-
stiller sig og går videre han. Men i fanget vårt, i
det åndelige også, blir alt som hører kjønnslivet til
ved med å virke, blir midtpunktet for tilværelsen
vår — ’og mennene sørger for at det fortsetter slik,
så vi blir der nede, hvor de liker å ha oss. De gir
oss alle bøkene om kjærlighet og om elskov, og
elskov igjen, på tusen vis, vi sluker dem, vi lever
i dem og i kinokyssene og teateromfavnelsene, hele
følelseslivet vårt blir smittet av det, så vi aldri blir
’kvitt symptomene! Elskerinne og hustru og mor —
200
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
