Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
snild og kjærlig, så langt loven tillater ham det.
Men han vil ikke være med på å flytte grensepelene,
heller vil han dø for dem. Og la oss andre også . . .
Han blev sittende og se inn i det.
Da kom med ett angsten over mig — jeg reiste
mig — jeg lyttet — jeg bøide mig og tok hodet
hans inn til mig og gjemte det med hendene og sa:
La oss pakke, Otto, og begynne å gå — la oss gå! —
Han fridde sig, holdt om håndleddene mine, så op
i ansiktet mitt og smilte. Smilte ikke mer, men
blev ved å se på mig. Pupillen vokste i de store
øinene, åpnet for noe stumt, for det ordløse, som
sa: Du vet det, mor ...... Så strøk han sig over
øinene, vilde ta det tilbake, smilte igjen, reiste sig
og sa: Nei, vi skal spise op all den gode maten,
vel. Og sitte ved peisen og prate og ha det O. K.
Det kan bli lenge til neste gang, vet du.
Neste gang —. Vi hadde ikke noe steds å
gå. Og han visste det. Ingen «neste gang»>. Han
visste det.
Han hadde ikke nevnt det, ikke et ord om op-
levelsene sine der ute. Det brast noe i ansiktet
hans somme tider, en dirr ved munnviken, en skjelv
over brynene — han hadde strøket det vekk, det
også, tilbake, innover igjen.
Men da vi satt ved dette siste måltidet vårt, og
jeg hadde skjenket vinen i glassene våre, vrengte
218
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
