- Project Runeberg -  Grundtvig som salmedigter /
2

(1899) [MARC] Author: Harald Vilhelm Sommerfelt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Sorgen har gjort mangen mand til digter, aldrig tvilen,
allermindst den syge tvil, hvor en i stadig selvbeskuelse tviler
paa sig selv.

Men ligesaa fuldt som sorgen kan skabe sang, ja fuldere
gjælder dette glæden. Den første kristelige sang er skabt af
glæden: Marias lovsang (Luk. 1, 46—55), Sacharias’ lovsang
(Luk. 1, 68—79).

At ogsaa det 19de aarbundredes slegt kunde frembringe
en stor kristelig sanger, det har Grundtvig vist. Men han
staar dog som en lysende undtagelse, som et særsyn i vor
subjektivistiske og kritiske tid. Han tilhører nærmest den
første halvdel af vort aarhundrede, en tid, da de tunge
tilskikkelser, som fulgte paa frafaldet fra fædrenes tro og den
jordbundne, materialistiske oplysning, havde vakt slegten til
besindelse og beredt den for en kristelig og national gjenfødelse:
romantikken. For saa vidt staar han ikke isoleret, men er dog
væsentlig forskjellig fra samtidens digtere. Hans liv forjætter
os, at hvor fattig end en slegt kan synes paa egte poesi, hvor
lidet modtagelig for hellige hymner — Gud kan dog lade et
poetisk geni fremstaa, som i pakt med en tro, der er udviklet
i kamp og lutret i nød, kan skabe hymner som David og salmer
som Luther og Kingo.

Allerede tidlig lød salmetonen paa Grundtvigs tunge:

Deilig er den himmel blaa,

denne vakre, naive Helligtre-kongers-salme, saa fuld af barnlig
tro og fred, blev til i det stridens aar 1810, da dimisprækenens
basune lød.

Og salmetonen forstummed først i døden; en af hans
skjønneste er digtet i hans 77de aar:

Som dug g paa slagne enge

(1860); og nogle uger før sin død sang han sin afskedssalme:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 00:13:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svgrundtvi/0008.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free