- Project Runeberg -  Grundtvig som salmedigter /
58

(1899) [MARC] Author: Harald Vilhelm Sommerfelt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

havet, som sender sine friske bølger ind mod den hvide
sand, havet, hvori solen dukker sig hver kveld for nyfødt
næste morgen atter at gaa sin hane — se dér naturs c eneriet
for Grundtvigs sange og salmer.

Og menneskelivet i en slig natur har gode og jævne kaar.
Livssynet biir lyst og freidigt. Saaledes saa ogsaa Grundtvig,
jo længere han leved, lysere og lysere paa livet, hvorfor
modstanderne gjerne spotted ham og hans venner som „de glade
kristne Men netop denne lyse, freidige kristendom stemmer
som før sagt saavel med det danske folkenaturel.

En undtagelse som Kierkegaard stadfæster kun regelen.
Kanske Jyllands natur, som en kritiker har ment (Brandes),
har sat sit stempel paa den Kierkegaardske familie: „i Søren
Kierkegaards skrifter føler vi ligesom et pust fra heden “.

Men han har da heller ikke sat synderlig dybe merker i
det danske aandsliv, snarere paavirket fremmede, som hos os
Ibsen og flere tyske theologer.

Grundtvigs sprogtone og billedsprog danner derfor den
sterkeste kontrast til vore digteres. Hos ham ser vi ingen
slagskygger af det mørke, truende fjeld, ikke vestlandsbondens
ensomhedsfølelse og grublerier, ikke høifjeldets vilde storhed,
ikke kampen for livet med dets bitterhed og trods. De har
aldrig afgivet ham billeder.

Som egte digter kunde han bare synge om det, han af
selvsyn kjendte, om det, han havde kjært.*)

Der er altid sol over hans salmer: helst flyttes vi hen til
en idyllisk sjællandsk landsby, hvor alt er stille og fredeligt,
hvor livet gaar sin jævne gang og navnlig sommerkvelden er
af en betagende skjønhed og fred, som den skildres i den deilige

*) Kun hvad jeg kjender,
Derom kan jeg synge,

siger Claus Frimann.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 00:13:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svgrundtvi/0064.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free