- Project Runeberg -  Grundtvig som salmedigter /
70

(1899) [MARC] Author: Harald Vilhelm Sommerfelt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

hjemvendte sønner og døtre evig kappes om at takke i
Vorherres Jesu Kristi navn“.

For sandheden, lyset og livet mod løgnen, mørket og døden
hlev denne lysets ridder ikke træt af at kjæmpe.

Mod og kraft hented han visselig der, hvor de er at finde;
men i sangen søgte han forfriskelse og styrkning til den haarde
dyst. Sangen er jo tosidig som al aandens idræt: paa den ene
side en eiendommelig form for vidnesbyrdet, en bekj
endelsesform, paa den anden side en styrkelse af troen og kjærligheden
og haabet ved den opløftelse af sjælen, som al god kunst vil
bringe.

Han var først og fremst kristen, dernæst digter:
kristendommen tog hans poetiske genius i sin tjeneste, saa den hlev
til velsignelse for mange og derved ogsaa til end dybere
velsignelse for ham selv.

Men han er et særsyn derved, at hans aand ikke blev
sløv, da alderdommen gjorde hans knæ vaklende og hans hele
legeme som et udslidt klædebon. Derfor kunde han synge
lige ind i døden.

Men her som altid er manden ægte.

Der er de digtere, som synes hævede over død og grav,
som jubler sin jordiske undergang imøde, t. eks. Wergeland.

Om det var, fordi han ikke havde kjæmpet saa tung en
sjælekamp som Grundtvig, eller om han var saa helt igjennem
et fantasimenneske, at hans aand kunde svæve høit over al
jordens ve og dybe smerte, véd vi ikke. Hvordan hans
syndsbevidsthed og skyldfølelse var, véd vi ikke.

Men om Grundtvig véd vi, at hans lyse, freidige tro paa
livet var dyrekjøbt, og vi véd, at han selv langt op i aarene
endnu følte dybt fristelsen til at hænge ved det jordiske.

I en sang fra 40 aarene — da han altsaa var i
seksti-aarsalderen — klager han :

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 00:13:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svgrundtvi/0078.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free