- Project Runeberg -  Svensk-norsk Haand-Ordbog /
228

(1841) [MARC] Author: Ludvig Kristensen Daa - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - M - Matgirig ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

228 Mat Mat
Husbonde. Matglri^, adj. c?raabi<?
efter Mad^sluczen, siugvorn. Matgi
sloket, f. Graadigded, Slugvornhed.
Matgrann, adj. laekker, krcesen. Mat
grannhet,/. Krcesenhed. Mathof, n.
Maadehold i Episning, MagamaalN.
Mat!>Hnta.re, s. pl. m. En som hen
ter Mad, 2) Madspand. Matjord, f.
Muldjord,frugtbar lord, Matklocka,
-or, Madklokke. Matkor^, -ar,
m. Madkurv. Mat!ll-^6<!er, se Koks
krydder. Matla,^, s. pl. n. Bord
selssab. De som spise sammen. Mat
lagning, /’. Madlavninq. Matlena,
/. Madlede, Modbndelighed for Mad.
Mat!.juK^re, s. pl. in. Snnlteqjcest.
Matlukt, m. Madlugt. Mat!liBt. m.
Madlyst, Appetit. Matlåda. -or, f.
Mdetrug. Matmo der, -m rar, /’.
Madmoder. Matmylla, f Muldjord.
Matnyttig, adj. spiselig, 2) (for Spog
om Piger) moden, gifteferdig, mand
voksen. M«,toB, n. Madlugt. Mat
p3B«. -ar, m. Madpose. Matred
ning, f. Madlavning. Matrednings
konst, f. Kogekonst. Matrutn,*’. pl.
n. Spiseværelse. Matsaft. m, den
i Mayen tilberedte Melk el. Nnrings
saft: Cfiylus.’ Matsal, -ar, m. Spise
fal, Spisestue. Matsedel, -diar, m.
Spiseseddel. MktBk,o6, -ar, m. Spise
ske’. MlltBlvott, n. samlede Levnets
midler. Ma,tBk3p, s. pl. n. Mad
>7ab. Mg,tBmaltnln^, f. Fordojelse.
Matstrupe, -ar, m. Madpibe, (Spi
ferøret i Svcelqet). M«,tBMle, n.
Spisested. Matsack, -ar, m. (ti<xnl.
T. MaBsii«k), Madpose. Niste N.
laga, stalla munn etter MatBH«ken,
scrtte Tcering efter Ncering. Mat
-B^oliBmat, m. kold Mad. Matva.
ror, pL Madvarer. Matvin, n.
VordviN. Matvaljare, s. pl. m.
Madvrager, drf. Matvåljning, f.
Matvamjelse, f. Modbydelighed for
Mad, Madlede. Matilpple, -n, n.
Borda’ble. Matattilll»., Z’. Vordeddik.
Matiil, ». Vordol.
Mata, v. a. 1. made, give ’Søte iitb i
Munden, drf. Matande, w. Mad
nt«C?. Matas, V. d, I. Mata stg, V.
z». scette Kjcerne, begynde at mod
nes.
Mat^rann, m, fl. fe Mat.
Matk, se Mask.
Matia^, M. fl. se Mat.
Matram, m. (Plante) Matrem: Pyre-
Ihrum Parlhenium.
Matrona, -or, j. Matrone.
Matronort, -er, /. (Plante) Aftenstjer
ne: Hesperis inodora .
MatB, n. /,?-. m. Mathias, Mads, 2)
(i Spil) Jan.
Matsal, M. fl. se Mat.
Matt, adj. mat, drf. Matthed, f. Mat
hed.
Matta, v. a. 1. matte, übsnatte, af
matte. Mattan de, n. Afmattelse,
Udmattelse.
Matta, -or, f. Matte , Gulvtcrppe.
Mattbindare, Mattflatare, s. pl. m.
Mattebinder. Mattgras, n. Matte
lummer, m. (Plante) Jordmos, Ul
vefod, Kattehale D. Kraakefot. Kraa
kefedt. Kraakefotmos. Kraakestig N.
hycopodium clavatum.
Mattighet, f. Mathed.
M^tvHror, se Mat.
Mauk, rø. en Hestesvgdom, der bestaar
i en Hcrvelse i Vaqkoderne, hvor en
ffarp og cebenbe ®cebiTe famler sig,
og tilsidst gjor Hesten halt. Muk.
Maxim, -er, rø. Regel, Grundscetmng.
Med, præp. med med det Villkor, UN
der den Betingelse, i med ocå mot,
i Lykke og Ulykke, i Med. og Mod
gang. Det ar ingenting med ho
nom, bet, er ikke noget ved ham. l
Medafton, W. Midaftensmad, 2Efta
svcel N.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 01:01:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svnohaand/0248.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free