- Project Runeberg -  Svensk romantik /
28

(1894) [MARC] [MARC] Author: Valdemar Vedel
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

28

BELI.MANSK ROCOCO.

fluga — uti taket fins«. Melankolien blander sig overalt
ind i Dityramben. Svingende mellem Galgenlystighed
og Dodsbeklemthed føier Sangeren sig staa »vid grafvens
bradd — som en Bacchi hjelte kladd — for min egen
skugga radd og kvæder: »Kära syster; — mig nu
lyster — med dig tala förr’n jag dor«. Tanken paa
Doden ligger som en tung Slagskygge henover hele
Bakkanallystigheden. Man behøver kun at skrabe lidt
paa det stockholmske og franske Lag, for man naaer ind
til Pietisten i Bell man. Hans Moder var Præstedatter,
og han var opdragen i en strengt religiøs, vistnok
herrnhutisk Atmosfære. Hans Debut var Oversættelse
af tyske Andagtsboger som »Scrivers Sjæleskat« samt
en Række opbyggelige Sange »Zions högtid«, og skemt
Hovedstadens rationalistiske Luft fik hans Kristendom
saa temmelig til at fordampe, kunde Bellman dog endnu
i sine sidste Aar skrive den inderlige, fromme
Vuggevise, hvori Verden lignes ved en sorgeö« og Livets
Korthed ved Drengen, som staar ved Kilden og ser sit
Billed: »bast sin bild han sag sä skön — uti bøljan
klar och grön, — strax han inte såg’en«. Og hele
Tiden ligger Syndsbevidsthed og Gravbeklemthed bagved
Bellmanssangen, snart overdøvet af højrøstet >Evoe«skraal
og snart brydende ind over hele Lystigheden. I mange
Gravsange slaas Narrekaaben helt om Dodens Skikkelse,
men i nogle visner Smilet for Kirkegaardens tyste
Melankoli: det »längtansvärda bortskymda skjul — under
de susande grenar , hvor tradens glesa stammar sorgligt
hasta, — att de gula löfven kring sig kasta: — Minsta
blad — döljer i sitt skygd en hvilostad< . Og uhyggelige
Billeder af Benrangelmanden med sit ’Mene Tekel«
tegner sig for den Tæringsyges Fantasi midt under
Orgiet: han staar ved Tærskelen og sliber sit Sværd,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 01:08:06 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svromantik/0038.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free