- Project Runeberg -  Svensk Tidskrift / Tjugutredje årgången. 1936 /
561

(1870-1940)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Häfte 8 - Oxfordbevegelsen i Norge. Av Arne Fjellbu

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Oxfordbevegelsen i Norge

dette er jo tilstrekkelig til å vise dens betydning for den norske
kirke.

Men det er endnu et moment som bör nevnes selv i en slik
kort-fattet fremstilling:

Det er et historisk faktum att den norske omvendelseskristendom
har liatt liten kontakt med det almindelige kulturliv. Den mest
levende fromhet har vært sterkt pietistisk i sitt syn på kulturens
göder. Mecl oxfordbevegelsen er det kommet et nytt inslag i norsk
kristendom.

Disse nye kristne er også i höieste grad omvendelseskristne. De
bærer omvendelseskristendomens kjennemerker. Ingen tåler med
större ensidighet om »för og nu». Man må ikke la sig forvirre av
at de mellem dette »för og nu» innförer oxfordbevegelsen. De sier
gjerne: »För de mötte» og »nu», efter at de hadde mött »oxford».
Dermed mener de faktisk kristendommen eller Kristus, akkurat
som andre omvendelseskristne. De utdyper også i likhet med disse
sterkt klöften mellem »för og nu».

Men på et område er de anderledes. Kulturfientlige eller
kultur-likegyldige er de ikke. Tvertimot. Og de er ikke pietister i sitt
syn på de såkalte »middelting», som alltid har spillet en for stor
rolle i populære moraldiskusjoner. Og det bör også nevnes at de
nærer en nesten for stor frykt for det tradisjonelle religiöse
sprogbruk.

Alt dette er selvfölgelig vanskelig å döie for månge av de gamle
vekkelseskristne. Men så lenge de nye beholder dette sterke preg
av omvendelseskristendom, får de også lov til å bære kristennavnet
og de blir iallfall endnu til en viss grad anerkjent som kristne.

Hvad dette betyr for norsk kristenliv kan vanskelig vurderes
höit nok.

Det er selvsagt at oxfordbevegelsen innebærer månge farer. Ja,
jeg vil si det så sterkt at den alltid beveger sig i faresonen, at den
balanserer på randen av farer. Deri skiller den sig ikke fra
en-hver annen levende bevegelse. Det er bare stillstand som er
ufar-lig, men stillstand er jo til gjengjeld det samme som död.

Oxfordbevegelsen kan meget lett utvikle sig til sekt. Den har
månge betingelser for å bli det. Det er nok å minne om hvor sterkt
den er preget av reformert kristendomsskikkelse. Hvis bevegelsen
stivner inn i sine metoder, hvis den nöier sig med »oxfordmöter»,
med subjektive vidnesbyrd, hvis »gruppen» går over til å erstatte

561

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Feb 20 23:27:10 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svtidskr/1936/0567.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free