Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Häfte 10 - Norges »lykkelige valg». Av Harald Gram
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Harald Gram
minister Nygaardsvoid søkte å stille problemet som en kamp
mel-lem fascisme og sosialisme, men heldigvis var velgerne klar over,
at der også fandtes et tredje alternativ: Den frie, demokratiske
forfatning — og tlertallet foretrakk dette. Arbeiderpartiet liadde
ved forrige stortingsvalg (1933) storartet held med sitt slagord:
»Hele folket i arbeide», som skaffet det mangfoldige nye stemmer.
Det blev ikke den samme slagkraft over årets: »Norge for folket.»
Da gjorde kanskje Høires: »Et fritt folk i et fritt land» sig bedre.
Et usikkert moment i valgkampen var fhv. (bondeparti-)
statsråd Vidkun Quislings parti, Nasjonal Samling (N. S.). Man var
på det rene med, at dette parti —■ som i månge henseender er en
uklar kopi av Hitlers nasjonalsosialister — samlet månge
begeist-rede unge mennesker, hvorav dog kanskje de ferreste hadde nådd
stemmerettsalderen (23 år); men også på andre hold hadde en slik
kraftig, Diehardbevegelse adskillig sympati, kanskje ikke minst
på ytterste høire fløi. Høire har den hele tid tatt klart og bestemt
avstand fra hele denne bevegelse, men man var förberedt på at
partiet kunde tape ikke så få stemmer til N. S., livad sosialistene
utvilsomt også regnet med og håpet på. »Eøreren» hadde også
efterhvert arbeidet sig op fra å være en dårlig og kjedelig tåler
til en viss agitatorisk glød, om man enn vanskelig kunde spore
nogen logisk sammenheng i lians foredrag, utöver en voldsom,
negativ kritikk av den borgerlige maktesløshet.
Mens Arbeiderpartiet mere utpreget enn nogensinde optrådte
som en samlet gruppe, stod de borgerlige sterkt splittet. For
første gang på månge år stemte våre vaskeekte
Moskvakommu-nister (undtagen i Bergen, som alltid må være noget for sig selv)
på fellesliste med Arbeiderpartiet, tiltross for dette partis
bestre-belser for å synes moderate og småborgerlige. På den annen side
mislykkedes Høires tilbud fra forsommeren om et
landsomfat-tende listeforbuml mellem alle virkelig borgerlige partier. Høires
anstrengelser for å få flest mulig lokale listeforbundsavtaler førte
dog til bedre resultater enn tidligere. I 3 valgdistrikter fikk man
almindelig borgerlig fellesliste, i alle landdistrikter stod Høire og
Bondepartiet i förbund og i ialt 10 av 29 valgdistrikter var også
Venstre med i listeforbund (eller fellesliste) med Høire (tildels
også andre borgerlige partier). Venstres fører og mangeårige
statsminister, skibsreder Joh. Ludw. Mowinckel, var utvilsomt
sympatisk instillet likeoverfor borgerlig samarbeide (særlig med
Høire), fordi lian klart forstod faren for et sosialistflertall, men
718
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
