Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Häfte 2 - Planökonomi og socialisme i Norge. Av Torolv Kandahl
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Planökonomi og socialisme i Norge
den veldige utvidelse av trustkontrollens myndighetssfære. De
borgerlige representanter påpeker, at gjennemförelsen av forslaget
kan före til en fullkommen omlegning av samfundets struktur
med ophevelse av den fri konkurranse og et planökonomisk
statsdirigert næringsliv. Fraksjonen fremholder også, til stor
forbitrelse for den socialistiske presse, at proposisjonen på
avgjö-rende punkter er en direkte avskrift av den tilsvarende nazistiske
lovgivning i Tyskland.
Det har underhånden vært truet med, at regjeringen vilde gjöre
kabinetspörsmål på forslagets vedtagelse, men de oplysninger som
idag foreligger tyder ikke på at dette vil bli tilfellet. Hvis
regjeringen skulde gjöre det, vilde det utvilsomt medföre dens död.
For selv om bondepartiet har vært villig til å fölge den langt på
vei i mange spörsmål, vil det umulig kunne gi den sin stötte til
et så uhyre vidtrekkende angrep på næringsfrilieten som det der
her er tale om.
I nöie sammenheng med denne planlagte revisjon av trustloven
i socialistisk retning må man se det annet kompleks av lovforslag
som den nuværende arbeiderpartiregjering fremla ved Stortingets
sammentreden i år, nemlig forslagene til lover om fondsoplegning.
Så vidtrekkende var de reformer Regjeringen aktet å gjennemföre
på dette felt at den oprinnelig hadde til hensikt å få sin
proposisjon behandlet av Stortinget som hemmelig sak. Der sivet
imidlertid ut en mengde rykter om de skumle planer Regjeringen
næret, og der reiste sig et sterkt og bestemt krav i
opposisjons-pressen om at saken skulde behandles offentlig med adgang til en
fri forhåndsdiskusjon om den. Ytterst motstrebende måtte
Regjeringen böie sig for dette krav.
Det har på alle hold og först og fremst blandt næringslivets
egne folk, lenge vært erkjent at de norske bedrifter arbeider med
for stor gjeld og for liten egenkapital og dette har ledet til en
samstemmig opfatning av at det var nödvendig ved lov å pålegge
bedriftene en öket fondsavsetning. Forskjellige forslag i denne
retning förte til at Regjeringen i mars ifjor nedsatte en komite,
hvis opdrag var å utrede spörsmålet om fondsoplegning.
Komiteens formann var en fremskutt jurist på
aksjeselskapslovgivningens område, ekspedisjonschef i Justisdepartementet, dr. jur.
Per Augdahl, og komiteen fikk forövrig en meget allsidig
sammensetning sett fra et både sakkyndig og politisk synpunkt.
Det eiendommelige skjedde at denne komite til tross for dens
109
8—38121. Svensk Tidskrift. 1938.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
