- Project Runeberg -  Svensk Tidskrift / Tjugufemte årgången. 1938 /
110

(1870-1940)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Häfte 2 - Planökonomi og socialisme i Norge. Av Torolv Kandahl

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Torolv Kandahl

politisk sett brogede sammensetning, samlet sig i enstemmighet
om et forslag om en betydelig ökning av de pliktige avsetninger
til reservefond både for aksjeselskaper og andre selskaper. Efter
de nu gjeldende regler skal for aksjeselskapers vedkommende den
årlige avsetning til resrvefond ordinært utgjöre 1/io av
overskuddet, og reservefondet skal minst utgjöre Vio av aksjekapitalen.
Por forsikringsselskaper og banker er dog" reservefondets
minimum halvparten av aksjekapitalen og den årlige avsetning Vs
av overskuddet. Denne ordinære avsetning til reservefondet skal
foretas för utbytte utdeles.

Komiteen foreslo bibeholdt den nuværende ordinære avsetning
— Vio av overskuddet, men foreslo dessuten en betydningsfull
til-föielse om at det i tillegg til denne avsetning, skal avsettes et belöp
svarende til hvad selskapet utdeler som utbytte utover 5 pct. av
nettoformuen ifölge årsregnskapet. Ved nettoformuen forståes i
denne forbindelse selskapets aksjekapital og fonds. Med andre
ord, hvis et selskap utdeler f. eks. 20 pct.s utbytte av nettoformuen
skal det efter komiteens forslag avsette ekstraordinært 15 pct. til
reservefond. Komiteen foreslo videre lovfestet den regel, at
reservefondet aldri skal være mindre, enn at fondet sammenlagt med
aksjekapitalen utgjör et like stort belöp som selskapets gjeld. Fra
denne sistnevnte regel kan dog gjöres undtagelser for visse arter
av selskaper. Ved siden herav foreslo komiteen en bestemmelse
om at der for alle aksjeselskaper skal avsettes et særskilt
skattefond av en sådan störrelse at det tilsvarer de skatter som kan
ventes utlignet på formue og inntekt ved förste skatteligning efter
regnskapsårets utlöp. Disse hovedregler foreslo også komiteen
tillempet på andre selskaper enn aksjeselskaper f. eks. private
firmaer. For å fremme avsetningen til pensjonsfond foreslo den
skattefrihet for midler som et selskap vilde anvende i dette öiemed.

Komiteens innstilling var som sagt enstemmig og den vant også
almindelig tilslutning innen alle de næringsorganisasjoner som
var interessert i saken. Man kunde ha ventet at man dermed uten
ytterligere diskusjoner kunde ha opnådd å få löst en viktig reform
til alles tilfredshet, men Regjeringen fant ikke forslaget
socialistisk nok. Det ga ikke uttrykk for nogen form for den kollektivisme
som er socialistenes kjæreste mål. Tilskyndet av sine
planökono-miske rådgivere besluttet den å forelegge fondsspörsmålet for et
nytt utvalg, som fikk den ytterst misvisende, og helt ufortjente
betegnelse »det sakkyndige utvalg». Det bestod av trustkontrol-

110

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Feb 20 23:28:35 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svtidskr/1938/0118.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free