- Project Runeberg -  Swensk-Latinsk Ordbok / Senare delen. K—Ö /
161-162

(1875-1876) [MARC] Author: Christian Cavallin
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - L - Läroboksförfattare ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

solet. Nulla praecepta ponemus -, C. Or.
§ 43). -boksförfattare: artis scriptor;
artifex. -byggnad: ars (med afseende på dess
systematiske form - uppföra en l. artem
condere); disciplina, (ratio) [med afseende på
lärans grundsatser och innehåll i allm.:
Stoicorum (ratio) disciplinaque, C. de Off.
III. § 20]. -dikt: *carmen didacticum.
-embete: docendi munus. -metod: ratio
docendi. -mästare: doctor; magister. -rik:
ad docendum, ad monendum utilis,
fructuosus, accommodatus; en l. bok liber
copiosus, utilis, ex quo multa discere l.
percipere possis; hans öde är för oss l-t illius
exitus nobis documento esse potest;
wara l. och underhållande på en gång et
prodesse et delectare; (miscere utile dulci).
-sal: auditorium; schola. -sats: ratio;
praeceptum (artis); decretum (philosophi,
jurisconsulti); placitum (philosophi, T.).
-spån: rudimentum, tirocinium; göra,
aflägga sin l. rudimentum l. tirocinium
ponere. -stol: cathĕdra (äfwen metonym. =
lärareembete); pulpitum (eg. = tribunal,
upphöjningen för stolen); sedes (docentis; jfr
C. de Fin. V. § 4). -säte: schola;
academīa. -werk: schola. -år: annus (anni)
tirocinii.

I. Läsa (af Lås): claudere, obserare
(januam); l. upp reserare, recludere
(januam); l. inne, ute includere, (aditu)
excludere; jfr Stänga.

II. Läsa: 1. absolut: legere (librum,
scriptorem); flitigt l. lectitare; libros
pervolutare, in libris multum versari; hafwa läst
mycket multa legisse; l. en wetenskap arti
operam dare; l. högt (clara) voce legere;
l. fort cito legere, pronuntiare; l.
innantill (scriptum, de scripto) legere; kunna
l. innantill literas nosse, legere posse (Qu.
I. IV. 1: primus in eo, qui legendi
scribendique adeptus erit facultatem,
grammaticis locus est); l. ngns tankar quid
cogitet l. in animo habeat aliquis,
conjicere, intelligere. — 2. med prepositioner:
a. l. efter ngn: verba praeeuntis sequi,
(recinere), reddere, repetere. — b. l.
emellan raderna: quid ambagibus l. per
ambages significetur, intelligere, sentire. —
c. l. för ngn: α. = l. upp ngt för ngn:
legere, recitare alqd alicui. — β. =
underwisa ngn: docere, instituere alqm; alqd
tradere alicui; discipulum habere alqm.
— γ. = magistro, doctore uti alqo;
discere ab alqo. — d. l. i en bok: librum
legere; l. i ngns ögon ngt ex oculis l. vultu
alicujus intelligere, perspicere alqd; l. i
ngns hjerta in pectus alicujus oculos
inserere et intimos sensus deprehendere;
pectus alicujus apertum videre (C.); l. i
framtiden futura prospicere, praevidere,
augurari; de futuris callide conjicere. —
e. l. igenom: perlegere; percurrere
scriptum oculis. — f. l. om ngt: α. (med
tonwigt på om): relegere alqd. — β. (med
tonwigt på läsa): legere alqd (jfr C. de
Leg. I. 1. 1). — g. l. på ngt: discere alqd.
— h. l. upp ngt: recitare, (pronuntiare)
alqd. — i. l. ut ngt: perlegere alqd. —
k. l. öfwer ngt: α. med tonwigt på öfwer:
discere; diligenter legere et pertractare
(pensum, dictata); perlegere et memoriae
infigere; ediscere. — β. med tonwigt på
läsa: legere, praelegere, enarrare
(scriptorem, librum - om filologisk föreläsning);
scholas habere, praecipere de arte,
tradere artem (jfr Föreläsa). — γ. =
exsecrari.

Läsare: lector (C. Tusc. I. § 6; N.; Hor.
Ep. II. I.); ii, qui legunt l. legent; (qui
curas nostras in manus sument, T.);
legentes (ista retinent ac redintegrant
legentium animum - läsarens intresse, T. Ann.
IV. 33; legentibus velut deverticula
amoena quaerere, L. IX. 17. 1; legentium
plerique, id. praef. 4); hafwa månge l. a
multis legi; icke finna l. a nullis legi; qui
se legat, (l. lectores) non invenire. -krets:
multitudo legentium.

Läsart: lectionis (verborum, scriptorum,
contextūs) varietas.

Läsbar: qui legi potest; lectu jucundus.

Läsebarn: *catechumĕni.

Läsgirig: legendi cupidus l. studiosus.

Läska: refrigerare; (grato frigore)
recreare, delectare; aestum - levare.

Läskarl: homo literatus l. qui se
literarum studiis (totum) dedit; blifwa l.
literis operam dare.

Läskdryck: haustus frigidus. -papper:
bibula charta.

Läslig: qui legi potest; legibilis.

Läsning: lectio (l-m sine ulla
delectatione negligo, C. Tusc. II. 3. 7); literae
(= skrifter, lektyr); wara road af l. literis,
legendis libris, legendo delectari; under
l-n inter legendum, legenti (nuntius
allatus est).

Läspa: balbutire. -ande: blaesus;
balbus.

I. Läst: (skeppsläst): amphora.

II. Läst: forma, formula (sutoris);
tentipellium; skära alla öfwer en l. omnes
eodem loco, eodem ordine habere; in
summa aequalitate omnes ponere (C.);
skomakare, blif wid din l. quam quisque norit
artem, in hac se exerceat (C.); (ne sutor
ultra crepidam; tractent fabrilia fabri,
Hor. Ep. II. 1. 116).

Läswurm: librorum heluo (efter C. de
Fin. III. 7); legendi avidus (id.).

Läte: vox (bestiae fere); sonus.

Lätja: desidia; inertia; ignavia.

Lätjas: cessare; nihil agere; desidiae se
dare.

Lätjefull: desidiosus.

Lätt, adj.: I. = icke tung, som wäger
litet, ej trycker l. tynger: 1. eg.: lĕvis
(pondus, onus); l. mat cibus levis, ad
concoquendum facilis; l. win vinum leve, lene;
ware jorden dig l. sit tibi terra levis. —
2. = lindrig, flygtig, ytlig, obetydlig: levis;

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 01:38:20 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/swelatin/2/0083.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free