- Project Runeberg -  Nord i Tåkeheimen /
20

(1911) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

kommer fra Kassiteriderne. Da Tarsis1 var utgangspunkt for tinhandelen på
Kassite-riderne, stemmer disse uttalelser overens.

Figurer og tynde staver av tin er fundet sammen med stenredskaper ved tomtene
av pælebygningene i Schweiz. Tinringer er også fundet i Hallstatt. I gravhauger
(fra bronsealderen?) på øen Amrum, på vestkysten av Slesvig, blev det fundet en dolk
eller pilespids, og forskjellige andre saker av tin foruten en tinklump, og i Danmark
vites tin anvendt til forsiringer på ekekister i den ældste bronsealder, hvilket igjen
peker på kystforbindelsen mot sydvest.

I Iliaden nævnes tinnet som et sjeldent og kostelig metal, brukt
til smykning av våben, og det ser ut som at våbnene var gjort
av kobber, mens at bronsen endnu ikke var almindelig brukt; hvilket
derimot var tilfælde senere i Odysseens tid. Men ved utgravningene
i Troja, blev merkelig nok bronsesaker fundet like ovenpå
stenalderens lag, hvilket skulde vise at bronsealderen kom til Grækerne
fra Egypten efter stenalderen, uten nogen mellemliggende kobberalder.

De Homeriske sange omtaler ikke tinnet som en fønikisk
handelsvare, lik ravet. Det er derfor mulig, at Grækerne allerede i de ældste
tider fik det ved sine egne handelsforbindelser med Gallien, uten
Føniker som mellemmænd.

Muligens tyder selve det græske ord for tin, kassiteros, og navnet på tinøerne,
Kassiteriderne, på denne direkte forbindelse. Samme ord findes også i sanskrit,
kastira, og i arabisk, qazdir. Professor Alf Torp mener at ordet både i græsk og
i sanskrit “må være lånt etsteds fra, men hvorfra og når, vet man ikke.
Kassi-‘teros forekommer jo alt hos Homer, kastira er i indisk literatur meget senere, men
‘kan for den saks skyld gjerne være gammelt i sanskrit. Jeg vet ikke noget keltisk
‘ord en kunde tænke på, et cassitir ‘skovland’ er neppe rigtig, vistnok betyr tir ‘land’,
‘men det er ikke noget andet cass mig bekjendt end det som betyr hår,” [i brev av
9. nov. 1909]. Vi tør altså anse det som sikkert at kassiteros ikke oprindelig er et
græsk ord; det må vel være kommet fra det land hvorfra Grækerne først fik tinnet,
(i likhet med at kobberets navn kom fra øen Cypern, bronsens fra Brundisium, o. s. v.)
At dette land var Indien, som nogen har ment, er ikke sandsynlig, da det i Periplos
for det Erythraiiske Hav [Periplus Maris Erythræi, XLIX], bekræftet av Plinius
[XXXIV, 163], heter at tin blev indført til Indien fra Alexandria, i bytte for elfenben,
kostbare stener, og vellugtende salve; vi må derfor anta at navnet er kommet til
Indien med tinnet fra Grækerne, og ikke omvendt. Det er meget mulig at ordet har
to dele, hvorav den sidste —teros kan ha sammenhæng med det keltiske ord tir for land
(latinsk terra). Den første del, kassi, forekommer i mange keltiske ord og navne.
Plolemaios nævner [II, 8] flere kassf-folk i Gallien, ved eller nær Bretagne:
Bidu-kasioi, Uenelio-kasioi, Tri-kasioi, og Uadi-kasioi. Som av Reinach [1892, s. 278] nævnt,
var der et bretonsk folk Cassi (en britannisk konge Cassi-vellaunos, en arvernisk
høvding Ver-cassi-vellaunos m. m. fl.). Det kan tænkes at landet har fåt navn efter
dette folk, eller har på anden vis været betegnet med et slikt ord, og har het Kassi-tir.
Kassiteriderne kunde isåfald søkes i Bretagne, hvilket stemmer med hvad vi ad anden
vei kommer til. Men dette vil forutsætte at Kelterne allerede på Iliadens tid var i Gallien.

1 Fønikernes sølvrike Tarsis (eller Tarsjisj), av Grækerne kaldt Tartessos, varpå
Spaniens sydvestkyst mellem Herakles’s Støtter og Guadiana. Tyros anla der, omkring 1100 f.
Kr., kolonien Gadir (= fæstning), av Grækerne kaldt Gadeira, av Romerne Gades (nu Cadix).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 01:53:23 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/takeheimen/0040.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free