- Project Runeberg -  Nord i Tåkeheimen /
349

(1911) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

og derefter tilfældig fundet i denne hustomt i Bergen; men dette biir
vel meget av tilfældigheter, og naturligst er det at Grønlændingene
har fåt den fra Skrælingene selv, og at den altså er et bevis på
samkvem med disse på hin tid.

Det er påfaldende at Skrælingene omtrent ikke nævnes i den
islandske sagaliteraturs skildringer av Nordboene på Grønland, og at
det bare er på et par steder at grønlandske Skrælinger omtales i
forbigående i islandske beretninger; men samtidig er der utførlige
skildringer av både fredelige og krigerske sammenstøt med Skrælinger
i Vinland, og også i Markland (se ovenfor ss. 248 tf.). Dette ligner
jo hvad vi fandt hos Are Frode. Forklaringen må være at mens
sagafortælleren kunde la de fjerne Skrælinger i Vinland komme i store
flokker og som farlige motstandere, vel en omtale værd også for
høvdinger, så var de uskadelige og frygtagtige Skrælinger i
Grønland for vel kjendt til at brukes som interessant stof; de blev
truffet spredt i små følger, og kunde uten synderlig fare mishandles.
De hørte til det dagligdagse, og dagligdags måtte en sagaskriver
fremfor alt ikke være; det er av samme grund som at vi omtrent
ingenting får høre om Grønlændingenes og andre Nordboers fangst
og fangstfærder (bl. a. til Nordrsetur), bare tilfældig falder det av
nogen ord om slikt, som for os vilde været ulike mere værd end
de mange fortællinger om slagsmål og drap. Men hvad Skrælingene
i Grønland angår kommer endnu det til at de var hedninger,
omgang med dem var følgelig forbudt ved kirkelovene, og derfor bedst
at ti stille med. Desuten blev de på Island stadig opfattet som vetter
eller troll, og blev som nævnt oversat med “pygmæi”, og det har
været med dem på lignende vis som med huldrefolk og tusser, som
heller ikke som regel omtales i sagaene hverken på Island eller i
Norge, skjønt de selvfølgelig blev trodd på, og det ikke kan ha
manglet på “troværdige” fortællinger om dem. På flere steder i den
islandske literatur omtales Skrælingene som troil; at slå dem ihjel
var kanske fortjenstfuldt, men det var ikke noget at skryte av. I
Floamanna-saga fortælles det at Torgils Orrabeinsfostre, under sin
eventyrfærd langs Grønlands østkyst, en morgen så et stort sjødyr
opdrevet i en vik, og to trollkjæringer (i skindkjortler) bandt sammen
store bører av det; han för straks til, og idet den ene løftet børen,
hugg han hånden av hende så at bylten hendes faldt, og hun rømte
sin vei. De må opfattes som Eskimoer. Vistnok er denne saga så
fuld av eventyr og digt (jfr. s. 215), at den ikke kan tillægges syn-

Taushet om
Skrælinger
i islandske
literatur.

Omtale av
Skrælinger
i islandsk
literatur.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 01:53:23 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/takeheimen/0369.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free