- Project Runeberg -  Nord i Tåkeheimen /
391

(1911) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Eirik Blodøks för omkring 920 nord i Finmarken og alt til Harald Grå-

Biarmeland, og han holdt der et stort slag og hadde seier. Hans feId s færd

o . til Dvina.

søn Harald Grafeld drog en sommer omkring 965 med sm hær

nord til Bjarmeland, og herjet der og hadde en stor kamp med

Bjarmerne på Vinu bakka (o: elvebakken ved Dvina (Vina)), der

fik Harald konge seier, og dræpte meget folk, herjet da vide om

landet, og fik overhændig meget gods. Om det taler Glumr Geirason:

Øster orddjerve drott
urædd sit sverd farvet rødt,
nord for den brændende by;
Bjarmerne der så jeg rende.

For hirdherren godt spyd-veir,
det gaves på denne færden,
på Vina’s bred; ordet
om unge ædling gik vide.

På denne tid skulde altså Nordmændene ha nådd frem til Dvina
og hadde opdaget østsiden av Hvite-havet, som Ottar endnu ikke
kjendte. De hadde dermed godtgjort, at det var en havbugt.
Bjarmerne bodde sandsynligvis langs hele dennes sydside like til Dvina,
og navnet Bjarmeland utstraktes nu også til østsiden, og blev således
betegnelsen for landet rundt Hvite-havet. Som et fremmedartet folk
de lite kjendte, anså Nordmændene Finnene for troldomskyndige;
men det var naturlig at de endnu mindre kjendte og fjernere boende
Bjarmer efterhånden fik end mer ry for troldom, og til disse egne
blev eventyr med troil og jetter henlagt. Ishavet blev tidlig kaldt
Hafsbotn, senere Trollebotten, og Hvite-havet fik navnet Gandvik, Trollbotten.
som er tillagt en lignende betydning idet det er sat i forbindelse
med gand (Finnenes troldom). G. Storm [1894, s. 97] og andre har
opfattet det karelisk-kvænske navn Kantalaksi (Kandalaks) og
Kantalahti for den nordvestlige bugt av Hvite-havet og byen ved
dens inderste ende, som en halv forvanskning, halv oversættelse av det
norske Gandvik, idet kanta (kanda) skulde være den finsk-kareliske
uttale av gand og det kvænsk-kareliske lahti eller laksi betyr vik. Men
efter min opfatning må forklaringen være feilagtig, da de tilreisende
vanskelig kan gi de fastboende navnet på disses eget hjem; det
omvendte forhold at Gandvik er en slags “folke-etymologisk”
fornorskning av Kantalaksi forekommer mig langt sandsynligere.
Spørsmålet blir bare om navnet kan være av nnsk-karelisk oprindelse?

Jeg har derom henvendt mig til docent Konrad Nielsen, som har
erklært sig helt enig med mig, og har i Helsingfors talt med prof.

E. Setälä og prof. Wichmann, som likeledes begge var enige.
Betydningen av Kantalaksi (eller Kannanlaksi, av et ældre
Kan-öanlaksi, hvor første led er genitiv) synes, mener Nielsen, helt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 01:53:23 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/takeheimen/0411.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free