- Project Runeberg -  Nord i Tåkeheimen /
392

(1911) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

sikker: kanta (gen. kannan) — hæl, basis. Navnet vilde vel
nærmest være at oversætte: “den brede bugt” (SETÄLÄ). Nordmændene
må følgelig ha forvansket første del av navnet “folke-etymologisk”
til sit gandf og har oversat sidste del med vik. Navnet Gandvik
kan allerede ha været kjendt i det 10. århundrede, da det nævnes
av den hedenske skald Eiliv Gudrunsson i Thorsdråpa.

Snorre Sturlason (død 1241) har i Olav den Hellige’s saga
optat et nordlandsk sagn om en Bjarmelands-færd, som i 1026 skal
Tore Hund’s være foretat av Tore Hund, i lag med kongens hirdmænd Karle

Bjarme- 0g dennes bror Gunnstein fra Hålogaland. Fortællingen kan tyde

1ein cis -f&Qrd.

på, at det på den tid var kommet et mer fredelig samkvem mellem
Nordlændinger og Bjarmer. De för på to skuter, Tore på en stor
langskibs-busse med otti mand, og brødrene på et mindre langskib
med indpå fem og tyve mand. Men da de kom til Bjarmeland, la
de ind til kjøpstaden1; kjøpstevnet begyndte, og alle de fik fuldgodt
av gods, som hadde gods at kjøpe for. Tore fik overlag meget av
gråvare (ekornskind), og bæver- og sobelskind. Karle hadde og
meget gods med sig, som han kjøpte mange skindvarer for. Men
da det var slut på kjøpstevnet der, holdt de ut efter åen Vina; da
blev freden sagt op med landsfolket. Da de kom ut av elven, holdt
de skibsråd, og Tore foreslog at de skulde plyndre en helligdom
for Bjarmernes gud Jomale2 * * * * *, med gravhauger, som han visste om
var i en skog inde i landet der8. De gjorde så ved nattetider, fandt
meget sølv og guld, og da Bjarmerne satte efter dem, slap de fra
det ved Tores seidkunster, som gjorde dem usynlige. Begge skibe
seilte nu tilbake over Gandvik. Da det endnu var lyst om nættene,
seilte de nat og dag til de en kveld la til ved nogen øer, tok seilene
ned, og ankret for at vente på strømfaidet, fordi det var sterkt
strømras (malstrøm) foran dem (rost mikil var fyrir peir). Dette har
sandsynligvis været ved Sviatoi Nos (det hellige nes), hvor det i
russiske kilder tales om sterk strøm og malstrøm. Her kom det til

1 Det var markedspladsen ved bredden av Dvina, antagelig den samme som

Russerne senere kaldte Kholmogori, og som lå litt længere oppe ved elven end det i

1572 anlagte Arkhangel.

a Dette er karelisk for himmel eller himmelgud, Kvænene (Finlænderne) kaldte

sin gud Jumala, og Finnene (Lappene) sin Ibmel, som er samme ord. [Jfr. G. Storm’s

oversættelse av Heimskringla, 1899, s. 322].

8 Det kan efter beretningen se ut som at Tore Hund var vel kjendt der fra før.
Selv om denne fortælling i det hele ikke er historisk, kan et træk som dette tyde på
at Nordmændene kom vanlig dit til Bjarmeland, og derfor anså det naturlig at en
mand som Tore kjendte til det.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 01:53:23 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/takeheimen/0412.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free