- Project Runeberg -  Bidrag til Den Norske Kirkes Historie i det nittende aarhundrede /
228

(1884-1890) [MARC] Author: Daniel Thrap
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

228 Erik Gerhard Schytte.
Med al sin opofrende Iver for Skolevæsenet har Schytte her
ikke kunnet udrette mere end sine Formænd. Det var
naturligvis Pengespørgsmaalet, det gjaldt, og han formaaede
ikke at yde andet end Flid og Arbejde. Siden viste han,
at han ogsaa havde Hjerte til at gjøre Pengeopofrelser, da
han var istand dertil. Han havde ikke vovet at søge Bodø,
da det blev ledigt efter Biskop Friis. Det var et farligt
Sted at komme. Friis havde opført en Prestebolig af betyde
lig Størrelse og med saa kostbar Indredning, at man maatte
have sine Financer i god Orden, nåar man skulde paatage
sig at holde den vedlige. Menighedens Tilstand var ogsaa
alt andet end indbydende 1). Friis" Eftermand Søren Bang
blev der dog kun kort, da han allerede døde iste Septbr.
1 775, og nu søgte Schytte Embedet, skjønt ikke uden Be
tænkelighed og fik det 18de Januar 1776. 1778 blev han
konstitueret og 1779 beskikket til Provst i Saltens Provsti 2),
og som saadan vedblev han i 30 Aar til sin Død. Det ser
underligt ud. En Mand som han, der med Rette omtales
som «en af Stiftets lærdeste» 3), der uafbrudt drev sine
Studier og en betydelig Læge-Praksis, synes at have
kunnet trænge til Ro, medens Provste-Embedet krævede
vidtløftige Rejser. Imidlertid kan det nok forstaaes, da Skole
væsenet havde hans varme Interesse, og den opofrende Mand
vel gjerne har villet udstrække sin Lægevirksomhed, der kun
for en meget ringe Del blev betalt, saa vidt som muligt.
En Mand som Schytte har vel ogsaa trængt til Omgang
med dannede Mænd, og saadanne savnede han ikke i sit
Provsti. Det lader til, at han har undersøgt Presternes Bog
samlinger og deres Benyttelse af disse, og vi faar saaledes
af hans Visitatsberetning 1782 vide, at der var flere Prester,
som - maaske efter Gunnerus’ Opmuntring lagde sig
efter Filosofi, Naturvidenskab, Historie. Som saadanne nævner
x) Schytte til Biskop Bang ,5/i2 1775-
2) Erlandsens Angivelse i Tromsø Stifts Gejstlighed 100 er fejlagtig, da
O. Hjort aldrig var Provst her.
3) Biskop Bangs Indberetning 1784.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 01:59:49 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tdnokihi19/0594.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free