- Project Runeberg -  Teknisk Tidskrift / 1928. Allmänna avdelningen /
229

(1871-1962)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Häfte 22. 2 juni 1928 - Den norske kvælstofindustris utvikling og Norsk Hydros ombygningsplaner, av Axel Aubert

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

- TekniskTidskrift ärgr

UTGIVEN AV SVENSKA TEKNOLOGFÖRENINGEN

ALLMÄNNA AVDELNINGEN 22

Huvudredaktör: CARL KLEMAN

INNEHÅLL: Den norske kvælstofindustris utvikling og Norsk Hydros ombygningsplaner, av generaldirektör dr Axel
Aubert. — Ekonomisk översikt. — Litteratur, — Notiser. — Sammanträden.

DEN NORSKE KVÆLSTOFINDUSTRIS UTVIKLING OG NORSK

HYDROS OMBYGNINGSPLANER.

Av generaldirektör dr AXEL AUBERT.

För jeg gaar ind paa mit egentlige emne:
Kvælst-ofindustriens utvikling i Norge og Norsk Hydros
ombygningsplaner, maa jeg faa lov til at g jore et par korte
bemerkninger om kvælstoffets betydning i
verdenshus-holdningen, og om kvælstoffets forekomst paa jorden.

Som bekjendt er kvælstof en viktig bestandel av alle
æggehvitestoffer og av en række stofvekselprodttkter,
og er dermed en absolut nödvendighet for alt organisk
liv.

Dyrelivet er i sit behov for kvælstofforbindelser —
æggehvitestoffer — avhængig av planternes
æggehvite-producerende virksomhet, og efterhvert som den
dyr-kede jord utarmes for kvælstof, maa dette stof tilföres.

Med hensyn til tilgang paa kvælstof saa er der nok at
ta av, thi som bekjendt indeholder atmosfæren
trefjerde-dele av sit volum av kvælstof. Professor Kristian
Birkeland har regnet ut, at der o ver hver km2 av jordens
overflate forefindes over 8 millioner tons kvælstof.

Foruten i atmosfæren liar vi betydelige mængder
kvælstof i bundet form særlig i chilisalpeter, og i de fossile
brændstoffer kul, torv etc.

Der föreligger en række beregninger over de mængder
bundet kvælstof som hvert aar gjennem nedbör tilföres
jorden fra atmosfæren. Beregningerne er naturligvis
usikre paa grund av manglende undersökelser paa
for-skjellige steder av jorden, men man kan muligens anslaa
mængden til fra 3—10 kg bundet kvælstof pr hektar pr
aar. Arrhenius har anslaat totalkvantumet til ca, 400
millioner tons bundet kvælstof pr aar, i sandhet en
im-ponerende mængde i forhold til de kvælstofmængder,
som menskene gjennem synthetisk kvælstofgjödning
til-förer jorden (i sidste gjödningsaar ca. 1,6 mill. tons). Men
vi skal huske, at det meste av de mængder bundet
kvælstof, som regner ned ifra skyerne ikke netop træffer den
opdyrkede jord og ikke altid paa den tid da vore marker
og kulturplanter trænger den. En meget stor del av det
gaar direkte eller indirekte i havet, hvor det forövrig
ogsaa kommer til nytte.

Det ligger utenfor rammen av mit foredrag idag at gaa
ind paa den binding av atmosfærisk kvælstof som
fore-gaar f. eks. ved de saakaldte knoldbakteriers
virksomhet. Naar jeg idetheletat har omtalt saa vidt utförlig det
bundne kvælstof som regner ned "fra himlen", saa er
det fordi en væsentlig del av dette kvælstof er dannet
ved de elektriske utladninger i atmosferen, og det er
netop elektriske utladninger som i sin tid blev tat i
kvælstofindustriens tjeneste i Norge.

.Allerede i 1770 lykkedes det den engelske kemiker
Priestley at lave kvælstofoxyder ver at lade elektriske
gnister slaa gjennem luft, og i 1781 iakttok Cavendish

at, vandstof som brændte i overskytende luft ikke gav
rent vand efter condensation, men salpetersyreholdig
vand. I 1892 optok Sir William Crookes de elektriske
experimenter og de fortsattes i 1897 av Ramsay og Lörd
Rayleigh som i sit laboratorium naadde et utbytte
motsvarande 480 kg salpetersyre pr kW aar. Paa denne tid
var tekniken ogsaa naaet saa langt frem, at man for
älvor kunde begynde at tænke paa en industriel
virksomhet. Bradley og Lovejoy var de förste som
forsökte dette i et anlæg ved Niagara Falls. Fabriken gick
imidlertid ikke og det blev nordmændene Birkeland og
Eyde som först gjennemförte kvælstofbindningen ved
lysbueprocessen i teknisk storbedrift.

Professor Kristian Birkeland var professor i fysik ved
universitetet i Oslo. Han begyndte som mathematiker,
men gik efterhaanden over til de mathematisk-fysiske
problemer, og hans væsentligste videnskabelige arbeide
blev tilslut studiet av nordlysfænomenerne. Det var et
uerstattelig tap baade for vort land og for videnskaben,
at denne geniale forsker döde allerede för han blev
50 aar.

Det var under arbeidet med den elektriske kanon at
Birkeland fik anledning til at iakttage de fenomener som
gav grundlaget for den lysbueutblæsning som blev til
"Birkelands kvælstofflamme".

Ingeniör Sam. Eydes uvisnelige fortjeneste var det at
faa noget industrielt ut av flammen.

De förste försök begyndte ved Frognerkilens fabriker
i juli 1903. Ovnen var til at begynde med konstruert
bare for 3—4 kW. Senere konstruerte man en for 10
kW, som blev forevist for experter. Da resultatene
syntes lovende forbedret man efterhvert forsöksovnene, idet
man ogsaa gjorde dem större og större, saaledes ved
Ankerlökkens försöksstation, hvor ovnene först var 40—
50 kWs med 5 000 volts vexelström — og derefter op til
200 kWs, og ved Yasmoen pr Arendal, hvor man gik op
til 500 kWs ovne, undtagelsevis op til 1 000 kWs.

Saalangt forelöbig om forsökene.

Til at lave en ny industri trænges der noget som cr
mindst likesaa viktig som genial forskning og dristig
iiigeniörkunst, og det er: penge og förståndig ökonomisk
ledelse.

Det er mig en glæde at kunne si her i Svenska
teknologföreningen at det var svenskerno Knut og Marcus
Wallenberg og Knut Tillberg, som ökonomisk
grundlagde det som blev stiftet 2. december 1905, under
n/ivnet: "Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab".
Jeg tror man tör si, at der paa den tid neppe fandtes
andre pengemænd i Skandinavien som vilde vovet at ta
den risiko som disse herrcr gjorde. Vort selskap har

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 02:07:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tektid/1928a/0237.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free