- Project Runeberg -  Teknisk Tidskrift / 1928. Allmänna avdelningen /
232

(1871-1962)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Häfte 22. 2 juni 1928 - Den norske kvælstofindustris utvikling og Norsk Hydros ombygningsplaner, av Axel Aubert

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

232

TEKNISK TIDSKRIFT

11 FEBr. 1928

fiemstilling av kalciumcyanamid, som foregaar ved Ödda
Smelteverk A/S i Hardangerfjorden.

Fabrikerne ved Odda blev grundlagt i aaret 1905 av
den svenske kemiker Dr. Pettersson, og fabrikerte fra
1908 kalciumcarbid og fra 1912 kalcium-cyanamid.
Under krigen gik cyanamidfabrikationen op til 70 000 tons
cyanamid pr. aar. — Fabrikerne tilhörte oprindelig det
engelske selskap, Alby United Carbide Factories,
London, og Nitrogen Products and Carbide Co. Under den
efter krigen opstaate krisetid blev fabrikationen
imidler-tid indstillet.

Det nuværende Odda Smelteverk A/S blev stiftet i
1924 og anlægget gik derigjennem helt over paa norske
hænder. Selskapet faar sin kraft gjennem leiekontrakt
avsluttet med A/S Tysefaldene, som for tiden liar
ut-bygget ca. 100 000 Hk.

Cyanamid blev först fremstillet av Frank og Caro i
1898. Fabrikationen foregaar som bekjendt paa den
niaate, at rent kvælstof ledes til kalciumcarbid ved en
temperatur, som ligger mellem 700 og 1100°.

Utbyttet av bundet kvælstof er ved Odda fortiden 1 kg.
N. pr. ca. 12 kWh. Selskapet beskjæftiger omkring 450
funktionærer og arbeidere.

Ved Odda fremstilles kvælstoffet ved et Linde-anlæg
og produktionen exporteres for den aller væsentligste del.
Det störste cyanamidkonsum har man for tiden i Belgien,
Italien, Polen samt særlig Tyskland, som imidlertid selv
dækker hele sit behov og desforuten visse oversjöiske
markeder. Exporten fra Odda var i siste
gjödnings-sæson ca. 50 000 ton cyanamid. Verdens produktion i
cyanamid, ogsaa kaldet kalkkvælstof, var

i 1913 ca. 190 000 tons
i 1923 „ 470 000 „
i 1924 „ 560 000 „

Fig. 5. Notodden salpeterfabriker. Taarn for ammoniakovn.

35 000 HK., dernæst i Vemork kraftstation med 300
m fald og installert maskineri paa 195 000 HK. og
tilslut i Saaheim Kraftstation med 275 m. fald og installert
maskineri for 165 000 HK.

Vandet fraa Saaheim render gjennem Maana ut i
Tinn-sjö. Denne store indsjö ligger 200 m. over havet og
danner reguleringsbassin for de nedenforliggende
kraftverk, Svælgfos Kraftstation med inst. 60 000 HK og
Lienfos Kraftstation med inst. 20 000 HK. Tinnsjö
mottar foruten Maanas vand en række elve fra nord, av
hvilke Maanaelven er den störste, og den har sine
regule-ringsdammer ved Maarvand og Kalhövdfjord.

Tiden tillåter mig ikke at gaa i detaljer med
beskri-velse av Hydros nuværende fabrikationsmetoder og
fabrikanlæg. Efteråt Saaheim Kraftstation blev færdig
i 1916 og til utlöpet av forrige aar var den samlede
produktion ved anlæggene i Vestfjorddalen og paa Notodden
vel 30 000 ton rent kvælstof pr. aar, og hovedproduktet
var kalksalpeter, saakaldt Norgesalpeter, (ca, 180 000
tons pr. aar) med et kvælstofindhold av 13 %. Desuten
fremstilledes koncentrert salpetersyre, ammoniumnitrat,
uatriumnitrat og natriumnitrit. Selskapets produkter
blev meget vel optat saavel i landbruket som i industrien,
og vi har hat markeder praktiskt tält over hele verden.

Produkterne kommer fra Vestf jorddalen med
selskapets egen elektriske jernbane ned til Tinnsjö, og derfra
ined færger til Tinnoset, hvorfra de med
"Bratsberg-banen" föres til de store magasiner og utskibningskaier
ved Menstad like ovenfor Porsgrund. Produkterna fra
Notodden fabriker gaar likeledes sammesteds hen med
Bratsbergbanen.

Bratsbergbanen eies av Staten og Norsk Hydro i
fæl-lesskap.

Forinden jeg gaar videre i min omtale av Norsk
Hydros videre utvikling, skal jeg nævne at vort land
ogsaa har bidrat til verdens kvælstofforsyning gjennem

i 1925 ca, 820 000 tons
i 1926 „ 950 000 „
i 1927 „ 1 000 000 „

Våren indeholder 20—21 % kvælstof og har faat en
öket anvendelse som ku as tg jod ning, særlig efteråt det

Fig. (i. Sörlandsbanen. Notodden Sidelinie. Hjuksebö bro.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 02:07:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tektid/1928a/0240.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free