Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Häfte 10. Okt. 1932 - H. Bucher: Beregning av en- og flerfasetransformatorer med rektanguläre spoler
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
l OKT. 1932
ELEKTROTEKNIK
155
Tabeli
1:
y = 0,70 ~
= 3,225
y = 1,80 j
= 0,942
y = i?90
- = 0,443
0,75
2,811
1,35
0,874
1,95
0,421
0,80 0,85 0,90
2,473 2,192 1,956
1,40 1,45 1,50
0,813 0,758 0,709
2,00
2,05
2,10
0,400 0,381 0,363
0,95
1,757
1,55
0,664
2,15
0,347
1,00
1,587
1,60
0,623
2,20
0,331
J, 05
1,440
1,65
0,586
2,25
0,317
1,10
1,313
1,70
0,553
2,30
0,303
1,15
1,202
1,75
0,522
2.35
0,290
1.20
1,104
1,80
0,493
1^25
1,018
1,85
0,467
For å kunne utta også mellemliggende verdier
av y tegner man ved hjelp av tabellen kurven
y
= n~J i passende målestokk på millimeterpapir.
Det turde være av interesse å påvise, at
ligning (6) resp. (6 a) uttrykker Vidmars
"Spulenkopf-gesetz"*, men i strengere form. Innsettes nemlig
tabellens verdier i nevnte ligninger, finnes verdier
av z omkring 2. For ytterverdierne y = 0,70,
-A = 3,225
fås z = 2,15, for y = 2,35 -. = 0,290 fag
A
z = 2,3. Ovenstående ligning (6 a) gir den nöiaktige
verdi av den gunstigste z i avhengighet av y, eller
£
hvad der er det samme av –, mens Vidmer gir an-
ZJ
visning på en vilkårlig verdi mellem 2 og 2,2.
Beregningen av den billigste transformator sker
nu meget enkelt og hurtigt ved hjelp av fölgende
formelrekke:
1 ^__Pcu Ca
- beregnes av foreliggende verdier
^ P fe Cfe J fe
for enhetspriser, fyllfaktorer og specifikke vekter.
Den gunstigste y uttas av tabell l eller kurve.
2.
2 a. Den gunstigste z beregnes av: z =–––––=––.
y + "
^-6
3. K= 2,22 -10 cfe ccu v - B S . y z beregnes efter
foretatt valg av transformatorens påkjenninger
B og S eller rettere av deres produkt B.S**.
4.
a =
K
5 a. d* =
-[’
a
3Ff~6
Av disse 3 uttrykk for då er den förste utledet
av lign (1), den ånnen av lign (2) side 154. Den
3:die form, som rent regnemessig sett er den
gunstigste, får man ved å innsette verdierne av - og z
fra lign (7 a) resp. (6 a) i de foregående.
5 b. a = y - d.
n.
* Se
** Det gunstigi
. d.
y +
- n
Vidmar: Die Transformatoren (1925). S. 413.
; gunstigste forhold B:S gir sig av formel 12, se senere.
li finnes altså lett ved å dividere d med den
allerede utregnede koefficient foran a i (5 a).
5 d. f = z-d.
Herved er alle hoveddimensionerne av den billigste
transformator fastlagt. Vi kan nu videre beregne:
6. Gfe = 2fd(2d + a + h}cfeyfe- 10"3.
7. Gcu =(2d + 2f + %a)ah ccu 7cu . lO^3.
v ^ /
s a Gf
P = GT’
9. Pft = pT. Gff.
10. Peu = Pcu GCB.
11. P =Pff + P,-K.
ypE?
12 a. ByU""= 12700 \/ ......- - (for krafttransf.)*
12b. Bqumt= 12700 V U0000/–24(forlystransf.)*
Vfe 10 ’ P
u- v» =F-(io?ocV
15. Vcu = 2,o S2 . G,.u.
16. V = V" + Vcu.
17. T* =^F-100.
18. T f* - –
N
<Jfe 10 . ,
24
""t"
24
. 100.
Ved hjelp av de anförte formler får man hurtig
overblikk over hoveddimensjonerne og
transformatorens vigtigste data, og formlerne er derfor serlig
gunstige ved sammenlignende regninger. Men
selvsagt er denne beregning kun å betrakte som en
innledende "grovberegnirig", som på ingen måte
overflödiggjör den efterfölgende "finberegning".
Flere av de anvendte formler - som f. eks.
(7), (14) m. fl. - er jo kun tilnermet gyldige. Med
hensyn til sistnevnte formel (14) er å bemerke, at
den vei i de fleste tilfeller gir en for stor - altså
sikker - verdi for jerntapet og det av folgende
grunn. Gfe gir jernvekten av den rektangulær
antatte jernkjerne. I hjornerne vil induksjonen ikke
være B, men mindre på grunn av at tversnittet her
er större enn söiletversnittet. Formel (14)
forut-sætter imidlertid samme induksjon for hele
jern-kjernen og gir derfor et for stort resultat. På grunn
av de vei nesten altid optredende ekstratap (ved
hvirvelströmme), hitfört ved unöiagtig bearbeidelse
vil regningen altid være beheftet med en viss
usikkerhet. Det er derfor neppe hensiktssvarende -
ialfall i den innledende beregning - å söke å opnå
större nöiagtighet enn de anförte formler gir. Ved
sammenlignende regninger vil formlerna relativt sett
gi riktigt resultat.
Som enhver erfaren transformatorkonstruktör vet,
er prisminimum litet utpreget. Man kan derfor -
* Ang. disse formler, se ETT Oslo 45 (1932) S. 38. Konstanten C
betyr verdien av produktet B. S.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
