- Project Runeberg -  Teknisk Tidskrift / 1934. Allmänna avdelningen /
157

(1871-1962)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Häft. 17. 28 april 1934 - Den Norske Ingeniørforenings organisation

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

TEKNISK TIDSKRIFT
HAFT. 17 UTGIVEN AV SVENSKA TEKNOLOGFÖRENINGEN 28 APRIL
ÅRG. 64 HUVUDREDAKTÖR: CARL KLEMAN 1934

INNEHÅLL: Den Norske Ingeni0rforem’ngs organisation, av ingeniör Bjarne Bassoe. - Notiser.- Tekniska föreningar. - Sammanträden.

DEN NORSKE INGENIØRFORENINGS ORGANISATION.

Den för ingenjörerna betydelsefulla samarbetsfrågan belystes senast i nr 10 i år, då en redogörelse lämnades för hur de danska ingenjörerna ordnat sitt föreningsväsen. Denna gång äro vi i tillfälle lämna en intressant orientering över Den Norske Ingenørforenings organisation, som utarbetats av generalsekreteraren i N. I. P. ingeni0r Bjarne Bassøe. Denna organisation har med framgång prövats i Norge ända sedan 1912.

Den Norske Ingeniørforening blev stiftet 9. des. 1874 og omorganisert 2. febr. 1912.

Efter sin nuværende organisasjon er den en landsforening, bestående av 27 avdelinger, med følgende medlemstal:

Direkte medlemmer 186
Ålesund ............ 23
Arendal ............ 35
Bergen ........... 214
Bergingeni0renes ... 71
Drammen .......... 74
Finnmark .......... 18
Fløtningsingeniørenes 18
Fredrikstad ........ 37
Hålogaland, Nordre.. 32
Hålogaland, Søndre.. 44
Halden............. 29
Hamar ............. 28
Hardanger ......... 32
Haugesund ......... 28
Jernbaneingeniørenes 160
Kristiansand ....... 46
Kristiansund ....... 23
Molde.............. 18
Notodden .......... 40
Oslo ............ 1 173
Rjukan ............ 25
Sauda ............. 15
Skiensfjorden ...... 55
Stavanger.......... 84
Trondhjem ......... 184
Tønsberg .......... 36
Veiingeniørenes .... 41
______
2 769

De såkaldte "direkte medlemmer" er de som er bosittende i utlandet og står direkte tilsluttet landsforeningen.

De fleste avdelinger er som det vil sees geografiske, men vi har også 4 faglige, nemlig: bergingeniørenes, fløtningsingeniørenes, jernbaneingeniørenes og veiingeniørenes avdeling.

Grunden til denne ordning er at da landsforeningen blev stiftet i 1912 forefantes to gamle og fast organiserte foreninger, nemlig Norsk bergingeniør forening og Jernbanens tekniske forening, hvilke begge ønsket å bibeholde en viss grad av selvstyre, når de gikk inn i den store N. I. F. - De to andre fagsammenslutninger er opstått på grunn av det utvilsomme behov der var i disse grupper for å danne en felles forening.

Forholdet hvad medlemsskap angår mellem fagavdelingene og de stedlige avdelinge ordnes på den måte, at et medlem kun kan stå som "aktiv" og stemmeberettiget i en avdeling, mens han kan stå som "passiv" i så månge av de andre avdelinger han vil.

Hver avdeling har sitt styre som ordner alt innenfor avdelingen.

Landsforeningens høieste myndighet er representantskapet som består av utsendinger fra avdelingene, ialt 40 mann. Representantskapet møter en gang om året, som oftest i Oslo, men nu og da også i andre byer for å markere foreningens karakter av landsforening. På representantskapsmøtene behandles først og fremst de almindelige foreningssaker, som godkjendelse av årsberetning og regnskapets vedtagelse, nye lovforandringer m. m., men desuten drøftes på disse møter også foreningens store saker, således at representantskapsmøtene blir avgjørende for de store retningslinjer i foreningens arbeide.

Representantskapet velger et hovedstyre på 5 mann, hvoraf 3 fra Oslo og 2 fra det øvrige land, som oftest 1 fra Bergen og 1 fra Trondhjem. Hovedstyret ansetter en fast lønnet generalsekretær og han har dette hverv som heldagsstilling. Han har sete men ikke stemme i hovedstyret. Hovedstyret har karakteren av et arbeidsutvalg og treffer avgjørelse i alle saker ang. landsforeningen. Det har møte 6 til 8 gånger om året; når det ikke møtes oftere er det kun på grunn av reiseutgiftene for de utenbys medlemmer.

Arbeidsfordelingen mellem hovedstyret og avdelingene blir nermest den at avdelingene vesentlig virker ved hjelp av møter med foredrag og kollegialt og selskabelig samvær. De store avdelinger får desuten til behandling en rekke lokale saker av interesse for medlemmene og stedet.

Hovedstyret og generalsekretariatet derimot behandler alle felles anliggender av såvel stånds- som fagspørsmål. Blandt hovedstyrets gjøremål skal nevnes:

Engagements- og oplysningskontoret som driver arbeidsformidling og som gir oplysning om arbeidsforhold og erhvervsmuligheter i inn- og utland. Kontoret bestyres av generalsekretæren og inngår som et ledd i generalsekretariatets daglige arbeide.

N. I. F:s arbeidsledighetskasse blev oprettet i 1922 og forvaltes av hovedstyret. Den har statsbidrag og utdeler år om annet ca 25 000 kr. i ledighetsbidrag. Hvorvidt foreningen skal benytte sig av statsbidraget har vært et stridsspørsmål i mange år innen N. I. F. Spørsmålet vil antagelig løse sig av sig selv i de nermeste år, idet systemet med statsunderstøttede arbeidsledighetskasser vil bli ophevet, således at vi

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Jul 4 09:12:21 2016 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/tektid/1934a/0167.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free