- Project Runeberg -  Teknisk Tidskrift / 1935. Allmänna avdelningen /
327

(1871-1962)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Häft. 34. 24 aug. 1935 - Elektrisk opvarmning, av direktör Sigurd Bakke-Fagerberg

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

direkte sammen med elektrisk opvarmning. Det sier
sig selv at vi i våre hypermoderne leiligheter ikke
tilnermelsesvis bruker så meget vann i alle rum som
våre forfedre, og det kan være en av grunnene til at
luften virker tørrere enn før. Jeg vil dog påstå at
det er få mennesker som på sig selv kan avgjøre
luftens fuktighetsgrad på samme måte som man
tilnermelsesvis kan bestemme temperaturen. Det er
vanskelig å bedøme luftens tørhetsgrad uten gode

illustration placeholder
Fig. 2. Rumsluftens relativa fuktighet i förhållande

till yttertemperaturen.


måleinstrumenter. Vi sier at luften er tør, når den
relative fuktighetsgrad er 30 eller derunder, og at
den er fuktig når den kommer op i 60—70. Det vil
si at luften i første tilfelle formår å ta til sig dobbelt
så meget vann som den allerede inneholder under
forutsetning av at temperaturen ikke forandrer sig.
Kan luften ikke opta mere fuktighet, dvs. nøiaktig
i det øieblikk at den begynner å avsette noget som
dugg, har den en rel. fuktighetsgrad av 100. — Da
luftens rel. fuktighetsgrad i meget sterk grad er
avhengig av temperaturen, vil denne siste ha
avgjørende betydning.

I fig. 2 er satt op en kurve som viser hvordan
tåkeluft, dvs. 100 % rel. fukt, forandres til tør
ørkenluft ved å slippes inn i et værelse og opvarmes. Vi
ser også at betingelsene for at dette skal kunne skje,
er at temperaturen ute er tilsrekkelig lav. Om
sommeren vil det ikke være mulig å skaffe vesentlig
tørrere luft enn den som svarer til friluften. Om
vinteren vil det være vanskelig å holde fuktig luft i
opvarmede rum. — Hindres den opvarmede og altså
tørre luft fra å slippe ut av værelset, vil den trekke
til sig fuktighet fra personer, fra rummet selv og dets
innbo og efterhvert øke sin fuktighetsgrad. Må den
derimot vike plassen for ny kold luft, som derefter
opvarmes, vil uttørringen foregå raskt. Det er det
prinsipp som brukes ved all kunstig tørring. Er
luften ikke absolutt mettet, er det ikke engang
nødvendig å opvarme den, med andre ord: den opvarmning
som bevirker den største luftveksel, forårsaker alltid
den tørreste luft. Holdes rummets lufttemperatur
konstant opvarmet dag og natt, kan man ikke undgå
en sterk uttørring av rummets innbo. Veksler
lufttemperaturen derimot, vil luften av og til få
anledning til å avsette endel fuktighet. Det var det som
hendte før i tiden da man brukte intermiterende
fyring. — Det hender at man hører at N. N. har fått
sitt innebo ødelagt av elektrisk opvarmning — det er
sprukket. Vi har forklaringen ovenfor. N. N. har
sikkert, nu fått elektrisk opvarmning som spillkraft,
og rummet som før stod kaldt hele natten og kanskje
endel av dagen med, er nu jevnt opvarmet døgnet
rundt.

I troen på den tørre lufts skadelighet har man i
stor utstrekning brukt, å sette vannbeholdere ovenpå
varmelegemene. En enkel regning vil vise at dette
ikke kan ha noen fysikalsk betydning. Er
temperaturen ute 0° og luften inneholder 80 % rel. fuktighet,
vil fuktighetsgraden inne i rummet ved 20° være ca
23 % uten tilskudd av vann. Den absolutte
vannmengde er ca 4 gram pr m3 eller for et rum på 75
m3 luftcubus 300 gram. For å opnå 55 % rel.
fuktighet må der fordampes ca 7 gram pr m3 eller 525 gram
vann ialt. Ifølge Hütte er fordringen til alm. god
ventilasjon at luften i beboelsesrum fornyes en gang
pr time. Man må derav kunne slutte at normalt
skjer dette, om ikke på annen måte så ved naturlig
luftveksel gjennem døre, vinduer og vegger.
Kunstig fordampning av en halv liter vann pr time
kommer imidlertid ikke i betraktning. Det sannsynlige
er at den fuktighet som slår sig ned i en bygning,
ikke alene i regnvær, men også på grunn av
bygningsmaterialets hygroskopiske natur, sorger for den
utligning av fuktighet som vannkarrene ikke kan gi,
men som teorien forlanger.

Det som interesserer oss er imidlertid at de
påståtte mangler ved luftens tørhet henger nøie
sammen med en overophetning av rummets luftinnhold.
Efter hvad vi ovenfor har skrevet er det egentlig
helt unødvendig å gjøre opmerksom på at
koksmagasinovnens ventilasjonsevne ikke har noen betydning.
En efterregning vil forøvrig lett vise at den
luftmengde, som en godt regulert ovn forbruker, er
relativt liten. Med hensyn til ventilasjonen står derfor
alle luftopvarmningssystemer i samme klasse. — Ved
luftopvarmning forstår vi her ethvert varmesystem
som overfører varmen på de levende vesener ved
hjelp av varm luft, likegyldig enten luften er
opvarmet utenfor rummet og presset inn i dette, eller
luftopvarmningen er foregått inne i selve rummet.

Det er interessant i forbinnelse med ovenstående å
tenke på forskjellen mellem kyst- og innlandsklima i
tropene. I første tilfelle er temperaturen, rel. lav, ca
30°C, men jevn døgnet og året rundt. I annet
tilfelle er lufttemperaturen kanskje 50° om dagen med
med et voldsomt temperaturfall ved solnedgång. At
innlandsklimaet allikevel er å foretrekke, er vel
bekjent.

Det er nødvendig å ta med et par ord om
varmelegemers overflatetemperatur. Det er den
almindelige opfatning nu at denne skal være lav. Det
passer utmerket for konstruktører av magasinovne og
varmtvannsradiatorer, men påstanden er litet
begrunnet. Riktignok sies det at der ved høi
overflatetemperatur opstår en støvforbrenning som har
ubehagelighet tilfølge. Dette er dog litet sannsynlig.
Dengang man brukte de gamle ved- og kullovne, som
ofte stod rødglødende, klaget ingen over forbrent
støv, tross ingen dengang hadde funkismøbler og
støvsuger og selve ifyringsmetoden nødvendigvis
måtte føre meget støv med sig. — Det er vanskelig
å forestille sig at en hurtig forbrenning skulde være
mere skadelig enn en langsom destillasjon. — (I den
senere tid har det vært påstått at der er en betydelig
forskjell i den medisinske virkning av lyse og mørke
varmestråler og at fordelene ved de lyse blir til
ulemper ved de mørke. Da disse hypoteser kun tåler til

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri May 10 12:29:39 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/tektid/1935a/0337.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free