- Project Runeberg -  Teknisk Tidskrift / 1935. Allmänna avdelningen /
328

(1871-1962)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Häft. 34. 24 aug. 1935 - Elektrisk opvarmning, av direktör Sigurd Bakke-Fagerberg

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

fordel for det resultat som vi er kommet til uten å
være nødvendig for beviset, skal vi ikke komme
nermere inn på spørsmålet.)

*



Som det vil fremgå av det foranstående er det
forfatterens mening at opvarmningen ved brenslelovne
lider av store mangler. Man må derfør ved
konstruksjon av elektrisk opvarmning søke å undgå
disse. — Vi antok at de vesentligste ulemper var
overophetning av luften og at spørsmålet om
ventilasjonen ikke hørte hjemme under det egentlige
opvarmningsproblem. Ethvert varmelegeme avgir
varme enten ved avledning (konveksjon) eller ved
stråling. Vi har behandlet konveksjonen. Det står
tilbake å se på strålevarmen. — Det letter
anskuelsen å tenke på de lysende stråler. Der er kun en
gradsforskjell men ingen vesensforskjell på lyse og
mørke varmestråler. Strålene forpanter sig i tomt
rum rettlinjet og uten tap. De reflekteres fra blanke
flater og absorberes av helt ru og sorte flater. I
samme mon som strålene absorberes, opvarmer de
også legement. Varmeoptagelsen er uavhengig av
lufttemperaturen. Vi vet av erfaring at man må være
forsiktig med å ta solbad på høifjellet i påsken. Man
kan lett bli brent, til tross for at lufttemperaturen
viser kuldegrader. Kommer en sky for solen mister
vi også varmefølelsen stråks. — Sendes
varmestrålene mot faste legemer, som hverken er helt blanke
eller helt sorte (et rums gulv, vegger eller innbo),
reflekterer disse endel av strålene, hvorved der
opstår en varmespredning, men på samme tid blir gjenstandene
også selv opvarmet og virker derfor som
sekundær varmekilde. En ensidig strålevarme i et
rum behøver derför ikke å virke ensidig på
personene. Enhver friluftsmann vet at han kan utnytte
varmen fra et bål bedre hvis han bak sig setter op en
skjerm av et eller annet.

Hittil har det vært almindelig å beregne et rums
varmebehov i forhold til dets kubikkinnhold.
Resultatet er at av to ellers likt beliggende rum, hvorav
det ene er dobbelt så stort som det annet, antaes det
ene å trenge dobbelt så meget varme som det annet,
selv om der i begge rum bare sat en mann ved sitt
skrivebord. Man ser helt bort fra det forhold at våre
forfedre og også vi selv mangen engång varmet oss
ute i fri luft, hvor himmelen var tak og horisonten
vegg og altså varmebehovet efter gjeldende regler
var uendelig stort og uopnåelig. — Vi vet imidlertid
at det ikke skal så stort bålet til før vi kjenner
behagfølelsen, og vi forstår at opvarmning av luften
ikke er nødvendig. Det er jeg selv som skal
opvarmes, eller rettere sagt: mitt personlige varmetap som
skal settes ned. Ved strålevarme kan man derfor
under almindelige omstendigheter nøie sig med en
mindre varmeproduksjon enn ved luftopvarmning.

Strålevarmen besitter ingen treghet. Avbrytes den,
inntrer øieblikkelig avkjølning. Strålevarmens
reguleringsevne er derfor meget fullkommen, hvis man
kan avbryte varmetilførselen hurtig nok. Det
motsatte er tilfelle ved luftopvarmning.

Strålevarme behøver ikke være frembragt ved
elektrisk energi. Man har i praksis allerede i stor
utstrekning gjort bruk av dette prinsipp i forbinnelse
med damp. Varmelegement får da ikke den
sedvanlige radiatorform, men blir smale kasser, hvis ene
bredside virker som stråleflate. Man har også
varmet op tak, gulv og vegger ved hjelp av innlagte
rør eller elektr. varmekabler. Der finnes også et
engelsk tapét med innlagte hetetråde. Dette tapet
klebes direkte under taket. — I alle tilfeller er
forutsetningen at flatene varmeisoleres bakover. Er det
vegger eller tak, som danner varmeelementen, står
man til en viss grad fritt med hensyn til
overflatetemperaturen. Derimot er man for gulvets
vedkommende sterkt bunnet, for varme gulve er ubehagelige.
De er, tross det gamle ord at man skal holde hodet
kaldt og føtetrne varme, naturstridige. Ordsproget
skriver sig sikkert fra den tid da bygningene var
trekkfulle og takhøiden liten og
temperaturforskjellen mellem hode og føtter ofte 10—20°, — men kan
også henføres til patologiske forhold som
opvarmningen ikke kan avhjelpe i det lange løp. —
Anbringes varmeelementene under taket, vil disse sende
sine stråler ned mot gulvet, innbo og personer.
Utstrålingen må derför ikke være så stor at den
bevirker ubehagfornemmelser. Dette betyr igjen en
innskrenkning av overflatetemperaturen, men da en
flates stråleintensitet vokser med 4de potens av dens
absolutte temperatur, er det av økonomiske grunne
uheldig å holde temperaturen nede. Man må derfor
høine overflatetemperaturen og til gjengjeld
innskrenke stråleflatene. Dette lar sig uten
vanskelighet utføre, idet det er ingen sak å få varmestrålene
til å spre sig. Selv teknikere er i ubetenksomhet
tilbøielig til å tenke sig et varmeelements
overflatetemperatur uten videre forplantet til hodehøiden, —
men like så litt som vi merker alle solens 5 000° på
vårt legeme, like så litt merker vi varmelegemenes
temperatur, selv om de er rødglødende, når
varmeelementets plassering i forhold til os er riktig.

Som tidligere nevnt har man allerede i månge år
hatt elektriske stråleovne, med såvel lyse som mørke
varmestråler. I Norge er især de siste i stor
utstrekning blitt benyttet som eneste opvarmningskilde i
tusener av hjem. Få procent av disse hjem har
imidlertid forstått prinsippet ved varmestråling helt
ut. Meget ofte har man funnet ovne anbragt i en
eller annen likegyldig krok i nærheten av en tilfeldig
forhåndenværende stikkontakt og meget ofte snudd
med sin stråleflate mot veggen. I andre tilfeller
vender dog stråleflaten innover mot rummet, men
bestrålingen foregår på tvers av dette. Hvor der
opholder sig månge personer i rummet, er det derfor
kun mulig for endel å nyte godt av den direkte
bestråling. Det blir derfor først ved den sekundære
opvarmning av vegger og innbo og derav følgende
avledning til luften at man får utnyttet energien.

Ovnenes plassering i rummet blir en ren geometrisk
opgave. Det kan bli tale om ren plassopvarmning,
f. eks. i kontorer og verksteder, og hvor der faller
relativ stor gulvyte pr person, men der kan også
bli tale om utnyttelse av den hele gulvflate, som
f. eks. i skolerum og forsamlingslokaler. I begge
tilfeller må man søke å opnå et nett av varmestråler
som omhyller personene. Vi tror imidlertid at man
i den henseende ikke skal være for engstelige. Det
er neppe nødvendig att varmeintensiteten er lik fra
alle kanter. En viss uregelmessighet i
opvarmningen foretrekkes sikkert av friske mennesker. Den
geometriske opgave løses ved å anbringe
varmeelementene i rummets hjørner eller oppe under takgesimsene,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Nov 12 16:23:55 2019 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/tektid/1935a/0338.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free