Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Häfte 5. Maj 1936 - Trådbussen og dens betydning i konkurranse med sporvei og kraftbusser, av Fr. Jacobsen - Katodstråleoscillografen, av Carl v. Sivers
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Og likeledes kan vi med sikkerhet gå ut fra at
også grunnprisen på dieselolje blir forhöiet, når
forbruket öker. — Vi er derför på den trygge side når
vi ved en sammenligning holder oss til bensinbussen.
Utgiftene till smörematerialier er betydeligt mindre
ved trådbussen enn ved kraftbussen, og erfaring viser
at også utgiftene til gummi og kjeder er mindre.
Den elektriske motor og det tilhörende elektriske
utstyr trenger långt mindre vedlikehold enn
bensinmotoren med tilbehör.
Og da trådbussen ikke er utsatt for de sterke rykk
og rystelser som bensinbussen, blir også
vedlikeholdet av vogner, understell og övrig utstyr
betydelig mindre.
Dette betyr ikke bare betydelig mindre utgifter til
vedlikehold og amortisasjon, idet trådbussens levetid
kan settes til det dobbelte av motorbussens levetid,
men også at der ved trådbussdrift trenges færre
reservevogner. — (I London regner man med ca. 7 %
reservevogner.)
Som merutgift ved trådbuss har vi, som för nevnt,
utgiftene til vedlikehold av kontaktledningen. Ved et
riktigt utfört kontaktledningsanlegg er de ikke store.
Å fastsette bestemte "rentabilitetsgrenser" mellem
sporvei og trådbuss på den ene side og trådbuss og
kraftbuss på den annen side lar sig ikke gjöre. De
vil avhenge av de lokale forhold.
Erfaring synes imidlertid å ha vist at ved en
trafikktetthet av mindre enn 1 vogn pr. 40—45 min. er
kraftbussen i almindelighet billigst.
Ved en trafikktetthet av 1 vogn pr. halve time kan
trådbussen konkurrere fullt ut med bensinbussen,
og jo tettere trafikken er, desto mere overlegen blir
trådbussen i ökonomisk henseende.
Ved en trafikktetthet av 5—2 min. mellem
vognene står valget mellem trådbuss og sporvei, og ved
tettere trafikk ansees sporveien som det mest
ökonomiske transportmiddel.
Den generelle regel, sett fra et ökonomisk
synspunkt, blir således:
Kraftbussdriften egner sig best ved liten trafikk,
sporveisdrift ved meget stor trafikk og trådbussdrift
ved midlere trafikk.
Der finnes imidlertid trådbusslinjer med långt
svakere trafikk enn ovenfor nevnt
(Metmann—Gruiten f. eks.), som har vist sig å falle billigere i drift
enn bensinbussdrift. Og ved endel av de nye
trådbusslinjer i London er trafikktettheten i den travle
tid 1 vogn med 1 til 2 min. mellemrum.
Den nöiaktige bestemmelse av den ökonomiske
grense må i virkeligheten avgjöres i hvert enkelt
tilfelle.
Med hensyn til transportmidlets smidighet så har
kraftbussen den fordel fremfor trådbussen at den
ikke er bundet til de gator og veier, hvor der er
strukket kontaktledninger. Dette forhold kan ha
avgjörende betydning, hvor det gjelder oparbeidelsen
av nye ruter med liten trafikk, men kan neppe
tillegges noen större betydning ved engång oparbeidede
ruter.
Forat ikke trådbussen — ved en feil på
kontaktledningen eller i strömforsyningsanlegget — skal bli
stående i veien og hindre den övrige trafikk — er
L. P. T. B.’s nyeste trådbusser, som för nevnt,
innrettet så de til nöd kan drives fra
akkumulatorbatteriet.
I Newark, N. J., har man gåt til bygning av
såkalte "Al service vehicles", det er bensinelektriske
busser, som også er innrettet som trådbusser. Av
disse er nu 62 stk. i drift.
At også nasjonale hensyn bör tas med i
betraktning, når man skal behandle spörsmålet "trådbuss
eller kraftbuss", er ikke nödvendig å nevne her i
Sverige, det förende land i Norden på
jernbaneelektrifiseringens område.
Likesom kullene så er bensinen eller dieseloljen et
utenlandsk produkt, og mens prisen på den
elektriske energi er fast og kan beregnes for lang tid
fremover, så er bensinprisen og oljeprisen helt og
holdent avhengig av utenlandske trustselskapers
forgodtbefinnende.
Hvor det gjelder större trafikkområder, vil det ikke
bli spörsmål om enten sporvei eller trådbuss eller
kraftbuss, men et både sporvei, trådbuss og
kraftbuss, og opgaven går ut på å finne hvilket av disse
3 kjöretöier egner sig best for de enkelte linjer.
Og herunder må man da såvidt mulig ta hensyn til
alle forhold av ökonomisk og trafikkteknisk natur.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
