- Project Runeberg -  Teknisk Tidskrift / 1938. Kemi /
85

(1871-1962)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Kemi

dig og tatt i bruk i november 1931. Anlegget hadde
da en kapasitet på ca. 70 000 tonn svovel pr. år. I
1936 blev anlegget fordobiet, men av handelstekniske
år-saker er den fulle kapasitet ikke hittil utnyttet.
Der blev i 1937 produsert ca, 106 000 tonn.

Fig. 1 gir en skjematisk fremstilling av
apparaturen som kommer til anvendelse ved Orklas metode for
fremstilling av svovel av kis. Kisen blir sammen med
koks og forslaggingsmidler påsatt en ovn som i
ho-vedsaken er bygget som en vanlig waterjacket ovn.
Som bekjent avgis, forflyktiges det ene atom S i
svo-velkismineralet, hvis kjemiske sammensetning er
FeS„ allerede ved relativt lav temperatur. Når
chargen kommer inn på ovnstoppen og møter de värme
gasser destilleres derför efter hvert det ene molekyl S
eller 50 % av svovelkismineralets svovelinnhold av,
og det materiale som når ned i smeltesonen, er
svovel-jern FeS. I smeltesonen møter det den iiinblåste luft.
Størstedelen oksyderer til SO, og FeO. FeO forbinder
sig igjen med forslaggingsmidlene til slagg, som
sammen med det resterende svoveljern og de også
omdannede kobbersulfider förlåter ovnen i smeltet
tilstaiid.

Disse svovelforbindelser av jern og kobber, som
slik de nu foreligger kalles skjærsten eller med et
engelsk ord matte, skilles ntenfor ovnen i smeltet
tilstand fra slaggen på grunnlag av forskjellen i
spe-sifikk vekt,

Dette er en grov skjematisk skisse av hvad det
föregår i ovnen ved den velkjente pyritsmelting, som
er karakterisert ved at der i alle fall teoretisk ikke
trenges fremmed brensel, men at den nødvendige
värme til smelteprosessen fåes ved forbrenning,
oksyda-sjon, av malmens omdannede pyritmineraler, i ho
vedsaken FeS.

Som nevnt, er imidlertid chargen ved
Orkla-meto-den også tilsatt koks. Koksens opgave er imidlertid
ikke først og fremst å skaffe värme til
smelteprosessen, således som brenselets opgave vanligvis er ved
en smelteprosess. Det må tvert imot undgåes at
koksen når ned til de deler av ovnen, hvor den kan
for-brennes med luft. Når den ved oksydasjon av
svo-voljernet dannede S02, blandet med luftens kvelstoff,
på sin vei op gjennem chargen møter koksen,
omset-ter den sig til fritt S og kullsyre efter formelen S02 +
+ C ■= C02 -f- S, dels direkte og dels indirekte
der-ved at dannet C02 reduseres av koksen til CO, som
igjen i sin tur reagerer med S02 til fritt S og
kullsyre. Der frigöres ved disse reaksjoner betydelige
mengder värme. Denne ekstra varmetilførsel som
man her får sammenlignet med vanlig pyritsmelting
er nødvendig for prosessen, da man ikke kan drive
ovnene så hårdt som man gjør ved pyritsmeltingen.
og derför får et større varmetap pr. tonn smeltet
materiale.

De ovennevnte reaks joner er de tilsiktede og
ønskede, men dessverre föregår der samtidig også
andre.

Kullstoff og svovel forbinder sig ved passende
temperatur til svovelkullstoff CS2 og kulloksyd og
svovel danner kulloxysulfid COS. Vann, som kommer
inn i ovnen dels ved chargens og dels ved luftens
fuktighet, forårsaker dannelse av svovelvannstoff, og
endelig er koksen aldri fri for rester av flyktige
be-standdeler, kullvannstoff-forbindelser som danner
for-skjellige organiske svovelforbindelser.

Av grunner som jeg senere kommer tilbake til,
re-guleres koksmengden således at der dessuten alltid
blir igjen en passende mengde S02.

Før jeg går over til å følge gasserne på deres videre
vei gjennem systemet, vil jeg få nevne at av stoffer
som er en vanlig bestanddel av svovelkis vil bly og
sink i allerede relativt små mengder kunne
umulig-gjøre prosessen. Sulfidene av de nevnte metaller er

Kis
Koks
Kvarts
ött

Fig’. J. Skjematisk fremstilling av apparaturen.

temmelig flyktige og i den varmeste del av ovnen
destillerer de derför av og kondenseres igjen lengere
oppe. For den største dels vedkommende föregår
denne destillasjon i den del av ovnen hvor
forbren-ningen föregår og sulfidene forbrenner till S02 og
metalloksyd. En del av oksyden forslagges, men en
del følger i finfordelt form med gassene. Høiere op i
ovnen hvor der er en reduserende atmosfære
reduseres oksydene og de frigjorte metaller forbinder sig
stråks med svovel til sulfider, som for størstedelen
kondenserer i chargen. En liten del følger med
gassene og fåes senere i systemet som støv. Man kan
påvise disse forhold om man stopper en ovn, lar den
kjølne og siden graves den ut og analyserer chargen
i de forskjellige söner. Man finner da at i et område
over forbrenningssonen kan chargen holde 15 til 30
% sink og/eller bly, selv om den oprinnelige charge
kun holder nogen få % av disse metaller. Chargen
kittes naturligvis sammen av disse kondenserende
sulfider og dens nedsynkning i ovnen kan om der er
tilstrekkelig mengder av dem lielt forhindres. Selv
om der ikke er så store mengder av dem at ovnen
blokkeres er de alltid til skade, derved at
koksforbru-ket økes. Som nevnt vil sink og blyoksyder som er
dannet i forbrenningssonen delvis følge med gassene op
igjennem ovnen der reduseres og kondenserer som
sulfid. De følger chargen på ny ned til
forbrenningssonen og spillet begynner på ny. Forbrenning nede
og reduksjon og kondensasjon høiere op. Til
reduk-sjonen forbrukes koks og da en stor del av sinken og
blyet går i et kretsløp vil selv små mengder bety et
øket koksforbruk.

Ved en vanlig pyritsmeltingsovn har luften
gjennem chargeringsåpningene fri adgang til den øvre
del av ovnsrummet over chargen og det
avdestille-rende svovel forbrennes derför her. Dette må
naturligvis undgåes når man skal ta vare på svovlet og
chargeringsapparatene være således innrettet at luft
ikke trenger inn i ovnen eller gasser trenger ut.

Fra ovnen går gassene først til et elektrisk
støv-filter, cottrellapparat. Temperaturen er her vei 400°C.
Svovelens kokepunkt ligger ved 1 atmosfæres trykk
på ca. 445°C. På grunn av utspedingen med andre
gasser ligger imidlertid svovelets duggpunkt i gassen
fra ovnen ved en temperatur på under 300°C, og støv-

10 sept. 1938

85

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Jan 11 20:14:29 2021 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/tektid/1938k/0087.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free