Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Teknisk Ti dskrift
former for lagring og skibning av svovelet og fant
frem til granuleringen. Svovelet spredes ved hjelp
av spesielle apparater i dråpeform i
granuleringstår-nene og luft blåses inn i bunnen, for å kjøle det
ned-fallende svovel i motstrøm. Granuleringstårnene er
plasert direkte oppå selve lagringssiloen. Det
produkt vi på denne måte får har funnet god mottagelse
hos forbrukerne og vi leverer ca 80 % av vår
pro-duksjon i granulert form. Fordelen ved det er fra
forbrukernes side sett at det er praktisk talt
støv-fritt og derför meget behagelig å behandle og det
passer også meget godt til de automatiske
matings-apparater på svovelovnene. Fra vår side sett byr
det på store fordeler ved lastingen. Der er
tappe-luker i bunnen av siloen og fra disse renner svovelet
ned på transportbånd, som fører det ombord. En
mangel har det imidlertid: det rennet alt for godt,
således at det lett forskyver sig i skibsrummet, og det
er derför nødvendig å sette op langeskibsskott ved
sjötransporten. Likeså er det nødvendig ved
jern-banetransport å ha tette vogner, da selv ett lite hull
kan føre til at vognene kommer tom frem.
Jeg vil til slutt få anstille nogen almindelige
øko-nomiske betraktninger omkring emnet.
Man kan opkaste det spørsmål: Er der utsikt til at
kisindustrien i stadig stigende grad vil gå over til å
fremstille rent svovel enten efter Orklas metode eller
efter andre som måtte fremkomme. Til dette må der
svares nei! Og årsaken hertil ligger i
markedsfor-holdene.
Med et rundt tall blev der i 1936 i Europa brukt
5 000 000 tonn svovelkis med ett nyttbart
svovelinn-hold av ca 2 200 000 tonn. Mot dette står der en
svovelskibning fra Amerika, Italia og Norge til
Europas forskjellige svovelimporterende land på ca
425 000 tonn. Svovelforbruket er naturligvis
be-tydelig større, idet der jo også utenom Italia
utvinnes en del naturlig svovel og dertil
kommer det svovel som faller som biprodukt ved en
rekke kjemiske industrier, svovel utvunnet ved
Orklas metode utenom Norge og svovel og
svovel-syrling utvunnet av røkgasser. Denne
svovelpro-duksjon vil man imidlertid alltid måtte regne med og
det blir de nevnte ca 425 000 tonn hvorav Orklas
produksjon siste år utgjorde ca 25 %, som utgjør det
marked som eventuelle nye svovelmengder fremstillet
av kis får å konkurrere om. Som man ser er det kun
en liten del av den forbrukte svovelkismengde som
vilde kunne finne anvendelse til fremstilling av
svovel selv om alt det naturlige elementære svovel
kunde fortrenges av det kunstige. Det er innlysende
at selv små kvantiteter på et så begrenset marked
lett kan føre til forstyrrelse, til priskrig, som ikke
alene vilde virke ødeleggende for prisen på det rene
svovel, men også trykke prisene på svovel i kis ned
på et lavmål. De nevnte tall omfatter riktignog kun
det Europeiske marked, men billedet blir ikke
vesentlig lysere selv om man trekker hele verdensmarkedet
inn i sine overveielser. Det store svovelmarked er i
De Forente Stater, men der har man også den
over-legent største og overlegent billigste produksjon.
Skibningen fra de amerikanske svovelgruber utgjorde
i 1936 ca 2 000 000 tonn. Herav blev ca 550 000 tonn
eksportert og differansen, ca 1 450 000 tonn blev
for-brukt innenlands.
gasser, som inneholder så aggressive stoffer som
svoveldamp, og vi har også ved övergång fra
försöksverk til stordrift hatt ikke ganske få
overraskel-ser. Som et eksempel kan jeg nevne att "vi i de
senere år har hatt bryderi med et stoff hvis eksistens
vi til å begynne med ikke hadde skjenket
opmerk-somhet, nemlig amoniumklorid. All koks inneholder
visse mengder klor i form av klornatrium. Ved
smelting forslagges natrium og klor drives av og
forbinder sig når gassene avkjøles med de også altid
tilstede-værende amoniakmängder som fra koksen
kommer med i gassene. Ved det mer ufullkomne
försöksverk og likeledes til å begynne med i
Thams-havn, merket vi intet til amoniumkloriden. Den gikk
bort med avgassene i dampform. Under våre
bestre-belser for å holde avgassene på den lavest mulige
temperatur for å få mest mulig svovel ut av dem,
elvi imidlertid kommet til et punkt hvor også
amoniumklorid kondenserer ut, og skaffer vanskeligheter i
apparaturen.
Svovlet fåes som nevnt i flytende form fra de
forskjellige apparater og pumpes til lagerplassen.
Imidlertid danner der sig ved skytingen og ved
lasting, lossing osv. av svovelet en hel del meget
fint svovelstøv, som gjør at det er ubehagelig å
behandle. Et annet forhold som gjorde at vi hadde
visse betenkeligheter ved denne måte å lägre og skibe
svovlet på var det fuktige klima. Om vi hadde skutt
ut en skibslast og fikk et kraftig regn eller snefall
kunde vi få et ikke helt ubetydelig vanninnhold i
svovelet, noget sulfitfabrikkene er temmelig ømfintlig
överför. Vi søkte derför efter andre metoder og
Fig. 10. Siloer.
96 10 sept. 1938
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
