Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Mekanik
Til de koldherdede legeringer hörer:
2 S, som er ren aluminium, o g har 17—15 kg
bruddfasthet, 5 % forlengelse og 38
Brinell-hårdhet.
3 S, som inneholder 1,25 % mangan, og har
20—17 kg bruddfasthet, 4 % forlengelse og
55 Brinellhårdhet.
4 S, som inneholder 1,0 % magnesium, 1,25 %
mangan og har 30—26 kg bruddfasthet, 3 %
forlengelse og 80 Brinellhårdhet.
57 S, som inneholder 2,5 % magnesium, 0,25 %
krom og har 29—26 kg bruddfasthet,
7—8 % forlengelse og 85 Brinellhårdhet.
De anförte fastighetstall gjelder for materialet i
hårdvalset tilstand.
Til varmherdede legeringer hörer:
17 ST, det såkaldte "duraluminium", som
inneholder 0,4 % kobber, 0,5 % magnesium, 0,5 %
mangan og har 41—37 kg bruddfasthet,
20 % forlengelse og 100 Brinellhårdhet.
51SQ, som inneholder 0,6 % magnesium, 1,0 %
silicium og har 24—21 kg bruddfasthet,
29 % forlengelse og 60 Brinellhårdhet.
Det sistnevnte materiale kan fåes med spesiell
efterherdning som:
51SQA, med 31—29 kg bruddfasthet, 14 %
forlengelse og 90 Brinellhårdhet,
eller som:
51 ST, med en smula höiere fasthetstall enn 51 SQA.
Alle disse legeringer kan fåes i utglödet tilstand
med betydelig lavere fasthets- og Brinelltall, men
vesentlig större forlængelse.
Angående egenskaper og anvendelse av de her
nevnte materialtyper skal jeg bemerke:
2 S (ren aluminium) anvender vi hovedsakelig til
dekkplater, som ikke har nevneverdig påkjenning.
Til klinkning må kun anvendes blöte
aluminium-liagler (2 S-nagler).
3 S, som har ca 25 % större styrke enn 2 S,
anvender vi til pläter, hvor man önsker noget större
styrke og hårdhet enn 2 S, samt profiler hvor god
sveissbarhet og formbarhet er av viktighet.
Materialet, som er meget lett å forme ved böining, utmerket
sveissbart og meget korrosjonsbestandig, har såvidt
stor hårdhet, at det med nogen försiktighet kan
klinkes med 17 ST-nagler, når man ikke anvende for
store nagler og ikke klinker for hårdt.
4 S har omtrent de samme egenskaper som 3 S,
men vesentlig större styrke og hårdhet, og en
strekk-grense som til og med ligger en smule o ver 17 ST,
og egner sig forsåvidt godt til mere anstrengte
kon-struksjonsdeler, hvor det i månge tilfeller vil kunne
erstatte det dyrere 17 ST, men det har imidlertid
liten forlengelse, og er vanskeligere å forme ved
koldböining enn både 3 S, 57 S og 17 ST.
Eksempelvis må man for 4 SH ved koldböining av 1,0 mm
plate i 180° vinkel anvende en böiningsradius av
3 gånger godstykkelsen, mens 3 S, 57 SH og 17 ST i
samme tykkelse kan böies over en radius av 1/2—2
gånger godstykkelsen. Yi har derför ikke hittil
anvendt 4 S.
57 S, er et utmerket konstruksjonsmateriale, er lett
å forme ved koldböining, lett å sveise og med god
kor-rosjonsbestandighet. Det har omtrent samme
bruddfasthet og strekkegrense som 4 S, men ca 2,5 gånger
större forlengelse og noget höiere Brinelltall. Dette
materiale har i fullhård tilstand lavere bruddfasthet,
forlengelse og Brinelltall enn 17 ST, men samme
strekkgrense. I blöt tilstand ligger fasthetsstallene
for 57 SQ til og med over 17 SO og forlengelsen op
til 50 % höiere, mens Brinelltallet er det samme.
Til deler som skal underkastes en sterk
formförändring er det således efter min mening bedre egnet
enn 17 SO. Dessuten har 57 SH en höiere
utmat-ningsgrense enn 17 ST (14,5 kg/mm2 mot 10,5 for
17 ST) og altså större motstandsdyktighet mot
vibra-sjoner — en egenskap som er meget verdifull for
transportmateriell. Da materialet er billigere enn
17 ST og lettere å behaudle, anvender vi stadig i
större utstrekning dette materiale som erstatning for
17 ST, men forelöbig kun til pläter.
51 S er et materiale som vi har anvendt i ganske
stor utstrekning til profiler. Som 51 SQ, dvs. som
det kommer fra pressen — uten efterfölgende
behandling har det noget höiere bruddfasthet og
Brinelltall, og betydlig större forlengelse enn 3 S. Til
tross for at det er vanskeligere å sveise enn 3 S
anvender vi nu fortrinnsvis 51 SQ profiler til deler, som
skal underkastes sterkere formförändring. Yed en
efterfölgende varmebehandling ved 140—145° i
12—14 timer öker styrken og hårdheten betydelig,
mens forlengelsen avtar. Materialet benevnes da
51 SQA. Bruddstyrken og forlengelsen er vistnokk
25 % lavere enn for 17 ST og Brinelltallet ca 10 %
lavere, men strekkgrensen er den samme. Dette
materiale er endel billigere enn 17 ST og kan i ganske
stor utstrekning med fordel anvendes istedet for
17 ST til tross for at man må regne med noget
lavere konstruksjonsspenninger.
17 ST, almindelig benevnt "Duraluminium", blev
opfunnet av Alfred Wilms — en opfinnelse, som var
like epokegjörende for aluniniumsteknikken som
her-det stål for jernindustrien — er fremdeles det
for-nemste konstruksjonsmateriale, når det gjelder
höieste grad av styrke, forlengelse og hårdhet.
Materialet opnår sin store styrke ved en spesiell
varmebehandling efter fremstillingen. Denne består i at
materialet opvarmes til 510° og avkjöles hurtig i
koldt vann, hvorefter det herdes sukcessivt i löpet
av ca 4 dögn, kun ved å ligge i luften. Yed
efterfölgende valsning i kold tilstand kan styrken gjöres
ytterligere större og materialet benevdes da 17 SRT.
17 ST er noget mindre korrosjonsbestandig enn de
tidligere nevnte legeringer.
17 ST-materiale er imidlertid temmelig dyrt og
ikke særlig lett å sveise og böie, særlig når det
gjelder sterkere formforandringer. Efter vår opfatning
bör man derför innskrenke bruken av 17-ST
materialer til deler som er særlig sterkt påkjendt og hvor
större formforandringer ikke forekommer.
Under vårt arbeide med lettmetall-konstruksjoner
er vi efthver kommet til det resultat, at man ofte
med fordel benytter noget svakere legeringer, som er
billigere og lettere å behandle, til tross for at vekten
dervod tildels vil öke noget. Da materialet er så lett,
spiller vektforökelsen dog mindre rolle. Man må
her-undor være opmerksom på at materialet må være
hårdt nok til å gi pålitelige klinkeforbindelser og
16 april 1938
31
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
